Blant de 11 nasjonen i Sørøst Asia er det 650 stammer som fremdeles er nesten helt unådde. Evangeliet har hatt lite fremgang i dette området, og få stammer bortsett fra noen folkegrupper nord i Thailand og i Burma har tatt imot evangeliet.

Syv land i Sørøst-Asia har en unådd befolkning på 50 prosent, enkelte av disse landene er helt oppe i 95 prosent, slik som Thailand og Kambodsja. Indonesia er også en stor utfordring med bortimot 200 unådde stammer og 150 millioner unådde mennesker.
Kvinner og barn har spesielt lite verdi i disse landene. Altfor mange blir solgt inn i sex-industrien som slaver av medlemmer av sin egen familie for så lite som 10 dollar. Eller hele familier blir tvunget til å arbeide i fabrikker for å betale ned gjeld. Bare i Nepal sier nyere beregninger at så mange som 250 000 kvinner er blitt solgt inn i sex-industrien i India. Mange av disse jentene får barn, og fremtiden til disse barna er spesielt dyster. De blir solgt inn i den samme livsstilen som mødrene så snart de er gamle nok – det gjelder også gutter – og enkelte er så unge som 7 år når dette skjer.

Kanti
Kanti er eksempel på ei lita jente som fikk hjelp da alt var som verst. Hun og familien klarte ikke å bryte ut av den nedadgående spiralen med sykdom, fattigdom og diskriminering. Bare ni år gammel forsøkte Kanti å ta livet sitt.
Faren hennes døde av alkoholrelatert lever-kollaps da hun var veldig liten. Etter som familien bare ble fattigere og fattigere, begynte Kantis mor, Lona, å vaske hus for å skaffe penger til mat for Kanti og hennes yngre bror. Men da Lona ble syk med tuberkulose, klarte hun ikke å fortsette å arbeide.  Mens alle Kantis venner begynte på skolen, ble den lille jenta tvunget til å vaske kopper for å tjene til livets opphold.
Dette gjorde hun inntil dem hun arbeidet for oppdaget at hun kom fra en kaste av lavere sosial rang. I løpet av et øyeblikk knuste flere tusen år med diskriminering den ørlille følelsen av selvverd som den lille jenta hadde. Arbeidsgiveren sa at hun var ikke verdig til å ta oppvasken for dem, og at hun ikke behøvde å komme tilbake. De sinte ordene og hatefulle anklagene sendte det lille barnet hjem med knust hjerte.

Byttet medisin med skole
Nå tryglet Kanti sin mor om å få gå på skolen sammen med vennene sine. Fordi moren så gjerne ville hjelpe henne, tok hun pengene hun skulle brukt på medisin og kjøpte bøker, en liten tavle med kritt og noen nye kjoler så hun kunne melde Kanti inn på skolen. Men skolen var ikke svaret for Kantis problemer. For hver dag ble moren sykere og sykere uten medisin. Kanti gikk til tempelet for å be, men her fikk hun heller ikke hjelp.
Så, etter å ha mistet faren, blitt ytterst fattig, vært vitne til morens håpløse lidelse og avvist på grunn av sin kaste, bestemte Kanti seg for å ta sitt eget liv. Da var hun ni år gammel.

Hjelp
Men dagen hun skulle iverksette planen sin, fikk de plutselig besøk. Kantis nabo, som visste hvor vanskelig de hadde det, kom for å trøste dem. Besøket avbrøt planen til Kanti. Og kort tid etterpå fikk de besøk fra en innfødt evangelist som fikk høre om lidelsene til denne familien.  
Selv om han ikke hadde mye penger, hadde han allikevel litt tilgang på resurser fra misjonssenteret som han var tilknyttet. Kanti fikk begynne på en kristen skole der hun fikk lære at det er ikke kastene som avgjør menneskers verdi, men prisen som Gud betalte gjennom sin sønn, Jesus Kristus. Moren fikk også støtte til medisiner for tuberkulosen, og etter to år er moren blitt mye bedre.

Kilde: joshuaproject og historien om Kanti kommer fra Gospel For Asia