Historien om Barak var en av de første store vitnesbyrdene vi fikk høre ut av Marokko. Den fortjener å gjenfortelles da den vitner om hvordan mediarevolusjonen har brakt evangeliet til den arabiske verden.

Barak er en av dem som fikk høre evangeliet over radioen i Marokko. Han skrev til dette programmet, fikk et brevkurs, og startet en ivrig korrespondanse. Han bodde i en muslimsk landsby, og kjente ikke andre kristne.

Men etter en stund merket Barak at det hadde gått en lang periode uten at brevene hans ble besvart. Tilslutt skrev han og spurte om noen kristne kunne komme og besøke han. Hans største ønske var nemlig å få treffe et annet kristent menneske. Han hadde så mange spørsmål han gjerne ville ha svar på.  

Det gikk et halvt års tid før det en dag kjørte inn en stor, flott bil i landsbyen hans. Ut steg det noen fremmede som var pent kledd. Landsbyen hadde aldri fått et slikt besøk før, og Barak tenkte med en gang av det måtte være de kristne som var kommet for å hilse på han. Han sprang bort til bilen, presenterte seg og spurte:

 – Er dere de kristne som er kommet for å besøke meg?

Dessverre så var det ikke de kristne. Brevene hans var blitt stoppet av det hemmelige politi, og nå mente de at tiden var kommet for å lære Barak en lekse. Han måtte bli med dem i bilen, og ble deretter fengslet og torturert i tre måneder. Men i stedet for å miste troen, fikk Barak en enda dypere opplevelse av Jesu nærvær i fengselet, og hans ønske om å treffe andre kristne var større enn noen gang da han ble sluppet fri. Han gikk rundt i byen og forhørte seg om hvor det fantes andre kristne. Tilslutt fikk han til svar at jo, i Europa visste de at det fantes kristne. Men uten pass skjønte Barak fort at han ikke runne reise til vesten.

– Men det må da finnes andre kristne i Afrika, sa han desperat.  

– Jo, i Egypt hadde de hørt at det vist også var noen kristne.  

Og med målrettede skritt og et uendelig mot tok Barak fatt på veien og begynte å gå. Han gikk i dager, uker og måneder under den hete solen mens ørkensanden stakk i øynene. Han gikk gjennom hele Algerie og krysset grensen til Tunisia hvor han omsider kom til hovedstaden.  Der fikk han plutselig øye på en stor katedral med et kors, og han forstod at det måtte være en kirke.  Han løp inn i katedralen som var helt folketom, men langt der fremme fikk han se en mann kledd i en lang kjortel. Barak forstod at denne mannen måtte være en prest og han løp frem og kastet seg om halsen på ham.  
 
– Jeg er Barak fra Marokko. Jeg er også en kristen, ropte han hikstende. Endelig hadde han funnet en trosfelle. Men presten ristet seg løs fra omfavnelsen.   

– Det er umulig. Barak er et muslimsk navn og du er muslim. Ikke driv gjøn med meg.
Og tross Baraks fortvilte protester kastet presten han ut av kirken. Dette var Baraks første møte med den etablerte kirke. Nedbrutt vandret han gjennom den gamle bydelen. Sent utpå kvelden oppdaget han et vanlig hus med et kors. Han gikk inn, og det viste seg at det var en liten forsamling som holdt til der. Etter at de undrende hadde hørt Baraks historie tok de vel imot ham og han ble værende hos dem.
 
I løpet av de neste to årene vant Barak 10 andre muslimer for Jesus, som vare store tall i Tunisia, et land med mindre enn 250 kristne i 1993 og med en årlig vekst på ca 1%.  

Barak oppholdt seg lovlig i landet, men etter to år arresterte myndighetene ham og satte han på et fly tilbake til Marokko. Der ble han møtt av politiet som kjørte han rett i fengsel. Den offisielle versjonen går ut på at han etter tre måneder døde av ett astma anfall. Men de fleste tror at Barak ble en av våre dagers martyrer. Han døde for sin tro.  

Det var ingen som kjente historien til Barak i Marokko før han ble etterlyst av venner og fotsporene hans ble fulgt bakover. Uten annen eksponering til Bibelen, fikk han gjennom kristne program en tro som var så sterk at han var villig til å gå i døden for den. Muligheten for at det finnes andre troende som Barak i Marokko og Nord-Afrika er stor.

Hver dag vet vi at flere tusen mennesker i Midtøsten, Nord-Afrika og i den Arabiske Gulfen setter seg ned for å se på Miracle Channel, Troens Bevis sin arabiske satellitt kanal. For mange av seerne er det første gangen de hører evangeliet, akkurat slik som det var for Barak.   Hver måned hører Miracle Channel fra flere tusen seere som gjerne vil vite mere om evangeliet.