Den nyvunne friheten i Tunisia har gitt både håp og ansvar. Shamal har vært fengslet for sin nye tro og må være forsiktig. Men han opplever at mange søker etter åndelig sannhet, og hans mål er å trene 100 nye ledere som igjen kan trene opp andre i den kristne troen.

En stekende sol skinner skarpt over en støvete marketplass der et nytt kapittel i arabisk historie ble skrevet.

Det var 17. desember 2010, en dag lik mange andre i den søvnige byen Sidi Bouzid, en provinsiell hovedstad sør i Tunisia. Men en ung fruktselger som het Mohamed Bouazizi hadde fått nok. Han orket ikke lenger frustrasjonen det var å betale bestikkelser til lokale inspektører for ganske enkelt å tjene til livets opphold. Han klarte ikke presset med å forsørge sin mor, funksjonshemmed onkel og fem yngre søsken på sin magre inntekt. Han klarte ikke ydmykelsen av en ny dag uten håp.

Så, en dag, nektet han å betale bestikkelsen til “inspektørene” på fraktmarkedet .

De tok eplene hans og dyttet så han snublet og falt. Det sies at en av inspektørene slo han.  

Bouazizi krevde rettferdighet utenfor ordførerens kontor i byens Tinghus. Der ble han helt oversett. Han gikk ut i gaten med en flaske terpentin, helte vesken over seg og tente på.

Han led forferdelig i flere dager på sykehuset før han døde. Men hans sinne og opprør satte Tunisia og flere andre arabiske land i kok. Millioner av unge tok til gatene og ropte etter frihet fra tyranni og korrupsjon, frihet til å søke et bedre liv. Den arabiske våren var født.

Shamal
På en vårdag et år senere står en annen ung mann, Shamal*, 27, på den samme markedsplassen i Side Butid. Iført dongeribukser, en sort vindjakke og mørke solbriller ser han på maleriet av Bouazizi, en nå respektert martyr, som dominerer hele gaten. På en minneskulptur av Bouazizis fruktvogn står det skrevet i graffiti: “For de som lengter etter frihet”.

Shamal forstår betydningen bak de ordene. – Jeg visste ikke hvordan det var å føle seg fri for jeg hadde aldri opplevd det før, sier han tankefullt.

Det var før. Nå vet han hvordan frihet kjennes, den slags frihet som ikke myndigheten har makt til å gi.  

Shamals lengsel begynte tidlig. Han vokste opp i en liten by nord i Tunisia. Pliktoppfyllende gikk han til moskeen med sin muslimske familie, men fikk problemer da han begynte å stille spørsmål ved islamsk lære som tenåring.  
– Jeg prøvde å finne Gud, å se etter Gud, men jeg ble sparket ut av moskeen to ganger, sier han. – Dersom du spør for mange spørsmål, er det som om du mangler tro.

En fremmed
Han ble nysgjerrig på kristendommen og kjøpte en arabisk bibel en gang han var i Italia. Men han klarte ikke å forstå det han leste og gav etter hvert opp i frustrasjon. En dag kom det en fremmed til huset deres og spurte om han kunne leie det andre huset de eide i ferien.

– Jeg så at han leste i Bibelen og sa til han, “Jeg har en sånn en. Kan du forklare den for meg?” Han sa, “Det er greit, finn deg en stol.” Så brukte han hele ferien på å prate meg, forteller Shamal.

Senere møtte Shamal andre troende og han besøkte kirker i Tunis, landets hovedstad. Han likte det han hørte, men det var ikke nok til å ta en livsforvandlende avgjørelse. Han ba om at han møtte få høre sannheten fra kilden.

– Gud svarte meg gjennom en visjon, forklarer han. – Jeg så noen som var kledd helt i hvitt. Det var så lyst. Han tok et steg frem, og jeg tok et steg tilbake. Han sa, “Frykt ikke”. Jeg følte at noen tok meg på skulderen, og jeg var helt alene i huset. Det var virkelig. Fra den dagen har jeg fulgt Jesus.

Fengslet
I den første tiden som kristen var Shamal så begeistret over Jesus at han klarte ikke å tie – uansett situasjonen han var i. På ny førte hans ivrige ønske om å snakke om sannheten til problemer.

– Jeg ble forstyrret av politiet mange ganger, sier han. – Det vanskeligste var første gangen jeg ble arrestert. Jeg hadde aldri blitt arrestert før, så jeg følte meg skikkelig ille til lags bak lås og slå. Jeg sa, “Gud, dette kan da ikke være din plan for meg. Du vil ikke at jeg skal være her.” Jeg følte meg veldig frustrert. Jeg hadde ikke mye mot. Jeg klandret Gud.  “Hvorfor gjør du dette mot meg? Jeg gjør mye godt, hvorfor er jeg her?”

– Men det som var bra var at jeg fikk dele med politivakten i fengselet. Han spurte, “Hvorfor setter du deg selv i denne situasjonen?”  Så jeg delte mitt vitnesbyrd med han. Han ble en troende, sammen med hele familien sin. Det var da jeg forstod Guds plan, jeg var i fengsel på grunn av han. Uansett hva som skjer, så vet jeg nå at Gud har kontroll.

Ferdiglagde gjerninger
Fem år senere er Shamal like begeistret over å fortelle andre om Jesus. Men han er blitt flinkere til å bedømme når det er tid for å tale og når det er tid til å vente. Men han er alltid rede når Gud gir klarsignal. Slik den gangen da en mann på trikken prøvde å lese en bok, men klarte ikke å finne brillene sine. Han spurte Shamal om han ville lese for han. Boken viste seg å være en bibel som mannen hadde fått av en drosjesjåfør. Shamal leste høyt for han og senere fikk han lede mannen til Kristus. Eller den gangen som Shamal og en venn kjørte feil vei og traff en mann som trengte å bli kjørt til sykehuset så han kunne gi blod til sin syke bror. Han ba Shamal og hans venn om å be for hans bror. Shamal var mer enn glad for å gjøre det, og nevnte Jesus i bønnen.  

– Jeg har gått og ventet på at noen kunne fortelle meg hvem Jesus er,” sa mannen etter Shamals bønn. – Jeg har ikke en ide hvorfor, men jeg bare må vite hvem han er.  De forklarte evangeliet for mannen og fikk lede han til Kristus der og da.

– Han gråt store tårer. Jeg ble helt overveldet selv,” sier Shamal mens han smiler ved minnet.

– Jeg liker å tjene Gud. Det er ikke en lett reise, men jeg får mye glede av å følge Jesus.”

Større frihet
Han er også begeistret over at de har fått mere frihet til å utrykke og bevege seg etter at revolusjonen i 2011 fjernet Ben Alis diktatur og hans lammende kontroll over det daglige livet i Tunisia. Den nyvunne friheten kan forsvinne da diverse politiske og religiøse fraksjoner kjemper om makt, men Shamal utnytter friheten for fullt mens han har den.  

– Før så ble jeg kontrollert av myndighetene, forklarer han. – Jeg måtte gå og melde meg hver tredje måned og fortelle dem alt jeg gjorde, og om og hvor jeg flyttet. Dersom jeg hadde gjester i hjemmet mitt måtte jeg be om tillatelse. Det mislikte jeg veldig. Nå føler jeg større frihet til å gjøre Guds arbeid. Han har en plan for Tunisia.

Men ingenting skjer uten bønn. Vi trenger å be. Det har vært mye forandring, mange nye omstendigheter. Jeg er viss på at Gud kommer til å bruke det til å bygge Hans rike her i Tunisia.”

Uansett hva som skjer har Shamal et personlig mål som han tror Gud har gitt han, han ønsker å trene opp 100 kristne ledere som igjen kan lære opp andre i den kristne troen. Disippelgjøring heter det.

– Det er mitt hovedmål, sier han stille men bestemt. – Og det kommer jeg aldri til å vike på.”

*Navnet er forandret.

Troens Bevis sin arabiske satellittkanal har hørt fra over 5000 seere i Tunisia i løpet av dette året. Responsen Miracle Channel får viser en stor åpenhet og interesse for evangeliet.