Sadhu Chellappa kommer fra prestekasten i India og oppdaget profetien om Jesus i eldgamle hinduskrifter. Nå tar han evangeliet til andre hinduer gjennom et språk og en væremåte som de kjenner til.

Sadhu Cheppalla er kjent for sin gule, hindu kjortel og sin milde stemme og fremtoning. Når han vitner for hinduer legger han vekt på å tale rolig, uten å heve stemmen. Slik som er vanlig blant hinduprester. Det sammen gjelder nå han ber. I høst besøkte han Sarons Dal og delte sin usedvanlige historie med oss.

– Da jeg ble frelst fant jeg ut at jeg ville gjerne starte et spesielt program for hinduer. De blir ofte skremt når de går inn i kristne menigheter. Når hinduer ber, legger de vekt på å være rolige og sindige, mens kristne i India kan gjerne rope og gråte ut sin nød. Og når det prekes, kan den kristne predikanten ofte bruke høy stemme mens han løfter og banker på Bibelen. Dette kan være både uvant og skremmende oppførsel for hinduer. Mange hinduer er vegetarianere, men det blir forventet at de skal spise kjøtt når de blir kristne. Dette er kulturelle ting, og jeg bestemte meg for å lytte til Paulus sine ord om å bli som en greker blant grekere. Så da jeg tilpasset væremåten min blant hinduer, var det mange hinduer som likte meg og kom til Kristus, spesielt blant Braminene, prestekasten i India, forteller han.

Opplært av prestene
Sadhu er selv født inn i prestekasten. Hans bestefar var en guru, og da familien hans opplevde stor nød og fattigdom under andre verdenskrig, fikk han som barn lov til å tjenestegjøre i tempelet blant prestene, hvor han flyttet inn, mot mat og skolegang. Han var nøye på å følge alle tempelritualene, men når han hadde en ledig stund, lurte han ofte på hva som ville skje med sjelen hans når han døde.  En dag stod han opp i klassen og spurte læreren sin. “Swami ( lærer) hvor går sjelen min når jeg dør?” Læreren ble irritert over avbrytelsen og anbefalte Sadhu og lese Rig Veda, som er de eldste Sanskrit-bøkene og de mest hellige av hinduskriftene. Derfor begynte han i stedet å studere Sanskrit så han kunne lese de hellige Veda-bøkene.
Men da han begynte å lese disse skriftene, ble han bare mer forvirret. Gudene motsa hverandre, og et sted stod det at alle som tilber gudene og deres bilder søker et mørkt sted. Dersom dette var sant, tenkte han, hvorfor stengte de da ikke alle templene?
Men en dag leste han om guden Prajapati, også kjent som skapelsens gud, og folkets gud. Et annet navn for denne guden var Purusha, det store kosmiske menneske.

Profeti om Jesus
Sadhu fortsatte å lese om Prajapati, som inkarnerte seg selv og lot seg ofre for menneskenes synd. All verdens synd ble visket ut av Prajapati. Sadhu visste at han kjente ikke denne guden, men skriftene forklarte at når Prajapati skulle komme til verden ville han komme som Parusha, det store kosmiske menneske. Og han ville ha 10 egenskaper:

Han skulle være en mann uten synd.
Han skulle skilles fra familien sin.
Hans eget folk ville avvise han.
En tornekrans skulle settes på hans hode.
Han skulle bindes til et tre som så ut som et spyd som pekte i tre retninger.
Blod skulle flyte fra hans kropp, og han skulle dø.
Men ingen av han ben skulle brekkes.
Etterpå skulle han komme tilbake i livet.
Han vil ofres sitt legeme for Guds barn.
Folk fra alle nasjonene skulle bygge hans legeme.

Sadhu kjente ikke til noen som kunne svare på denne beskrivelsen i noe hindutempel. På dette tidspunktet hadde prestene og de skriftlærde fått nok av hans spørsmål, og han ble kastet ut av tempelet i en alder av 22 år.

Stoppet i siste øyeblikk
Ulykkelig og trist til sinns slo han seg sammen med en gruppe ateister. Han hadde giftet seg og fått barn, men de var fattige, og barna var stadig syke. Han begynte å drikke og gamble, og snart fikk han så stor gjeld at han ble satt i fengsel. I tillegg fikk han tuberkulose, og da han ikke hadde penger til behandling, var de bare et tidsspørsmål før han kom til å dø. En dag da han satt på toget, lurte han på hvorfor han skulle vente på å dø av sykdommen som han led av. Og han bestemte seg der og da for å ta livet sitt ved å hoppe av toget. Men da han stop på trappa, klar til å hoppe, hørte han plutselig en stemme som sa: “Alle som gjemmer sine feilgrep vil ikke lykkes, men dem som bekjenner sine synder og omvender seg, vil oppleve Guds nåde.” Dette var ord som han aldri hadde hørt i løpet av årene han hadde studert religiøse skrifter. Nysgjerrigheten vant, han gikk av på neste togstasjon og spaserte tilbake til stedet han hadde hørt stemmen. Der fant han en stor folkemengde som var samlet for å høre på en innfødt evangelist som forkynte evangeliet. Ingen fra Braminer kasten kunne omgås kristne, det visste han. Så han stilte seg opp ved et tre et godt stykke unna så han kunne høre forkynnelsen gjennom en høyttaler. Stemmen var den samme som han hadde hørt fra toget. Sadhu ble fasinert av det han hørte, og mintes det han hadde lest om guden Prajapati. Kunne Jesus Kristus være Prajapati? Da forkynneren inviterte til frelse, løp Sadhu så fort han kunne frem til plattformen mens han ropte “Meg, meg!” I panikk trodde han at det bare var en av denne Jesus som kunne gis ut, og at han ville bli forbigått om han ikke kom frem først.

Men troen frelste han og Sadhu hadde endelig funnet Prajapati, skapelsens Gud. Han ble også helbredet fra tuberkulose, og litt etter litt klarte han å betale ned gjelden sin. Fjorten år senere startet han en tjeneste blant hinduer.

– Jeg begynte å forkynne budskapet til hinduer og mange av dem ble kristne. Så begynte jeg å tale på store kampanjer, og tusener ble kristne.

Utradisjonell evangelisering
Men alt var ikke enkelt.

– I begynnelsen så tillot ikke de kristne kirkene meg å komme til dem fordi jeg talte fra et hindu ståsted og brukte skriftord som de ikke likte. Men da de gradvis så at mange kom til Jesus gjennom forkynnelsen min, inviterte de meg inn i kirkene, og nå reiser jeg rundt i en rekke menigheter, foreller Sadhue.
Sadhu Chellappa går fremdeles med sine orange gule klær, tegnet på en Brahman. Nå har han også skrevet en bok som forklarer hinduer hvorfor Jesus er svaret på deres søken etter skapelsens Gud. En god venn og støttepartner av Troens Bevis har gått inn med et større beløp for å hjelpe Sadhu og trykke 10 000 eksemplarer av denne boken som vil bli brukt som et evangeliseringsredskap i India. I tillegg går Troens Bevis inn med fast støtte til Sadhu slik at han kan trene opp flere indiske evangelister til å ta undervisningen hans til prestekasten i India.

– Dette er ikke å gå på akkord med evangeliet, det jeg gjør er å bringe folk til Kristus, og gradvis begynner de å leve som kristne. Kristendommen må bli forkynt i alle verdens nasjoner. Bibelen forteller ikke hvordan en skal utføre bryllupseremonien, den sier at vi skal gifte oss. Vi har funnet en seremoni som passer i vår kultur, men ekteskapet blir levd ut på kristent vis. Det er det som er poenget!

Kilde: Troens Bevis, des.2012

For å lese flere misjonshistorier og nyheter, kan du få et gratis abonnement på Troens Bevis bladet:

{chronoforms}magasiner{/chronoforms}