Avi Mizrachi er i dag en av de fremste lederne for de 130-150 Jesustroende messianske forsamlingene i Israel. Her kan du lese hans gripende historie som begynner da hans far ankom kaia i Tel Aviv i 1947.

Sabra er en kaktusplante i Israel som er hard, med skarpe pigger på utsiden, men myk og søt på innsiden. Denne betegnelsen brukes på alle jøder født i staten Israel. En sabrajøde er en innfødt israelsk jøde, som ikke har migrert til Israel.

Avi Mizrachi er en ekte sabra. Han er også en av de fremste lederne for de 130-150 Jesustroende messianske forsamlingene i Israel. Han er kjent fra flere besøk i Sarons Dal, og her deler han sin personlige historie som begynner da hans far kom til Israel i 1947 og ble arrestert av britene.
– I 1947, mens Israel fortsatt var under britisk mandat, ankom min far på kaien i Tel Aviv med en båt fra Bulgaria. Han ble umiddelbart arrestert av britene og satt i forvaring fordi jøder hadde ikke tillatelse til å komme tilbake dette landet da. Etter ett år ble han løslatt og kjempet som soldat i Israels uavhengighetskrig.

Min mors familie ankom også med båt fra Bulgaria i 1948. I løpet av denne tiden ble alle mennesker som kom fra Bulgaria, Tyrkia, Hellas, Kypros etc gitt telt eller forlatte arabiske hjem i Jaffa. Der i Jaffa ble jeg født og oppvokst. Mine foreldre snakket ladino, en form for spansk-hebraisk dialekt som jødene fra Spania snakket da de ble drevet ut av Spania i 1492. Min mor snakket også arabisk med våre naboer, og jeg gikk på skole der både arabere og jøder gikk sammen.

Livet her i Israel var svært vanskelig i 1950-årene. Det var ingen jobber og det var mangel på mat. Det var enda vanskeligere for mine foreldre fordi de kunne ikke snakke flytende hebraisk. Etter at min eldste søster var født, gikk min mor inn i en dyp depresjon. Her var hun vendt tilbake til sitt land, men hadde ingen jobb, ingen mat, hun kunne ikke språket, og hennes mann var dratt i hæren og hun satt igjen alene med små barn. Hun klarte ikke å takle dette, og hun forsøkte å begå selvmord.

Bugarias sjefsrabbi gir mor og far evangeliet
– En dag var det noen som fortalte henne om en rabbiner i nærheten som muligens kunne hjelpe henne. Hun dro for å besøke denne rabbien i synagogen nær Tel Aviv. Rabbi Daniel Zion hilste henne da han kom ut etter morgenbønnen og begynte å prate til henne på ladino. Min mor fortalte ham at hun ikke ville leve lenger og at hun var veldig deprimert. Han la hendene sine på henne og ba for henne. Han gav henne også en bok.

”Les denne boken i kveld og kom tilbake i morgen”, sa han.
Det var Det nye testamentet. Min mor leste det og Yeshua (Jesus) rørte ved hennes hjerte den kvelden. Hun gav sitt liv til han og kom til tro på Jesus Messias. Neste dag gikk hun tilbake til rabbi Daniel fylt med glede. Hun begynte straks i bibelgruppen som han holdt i hemmelighet. Noen år senere, ble min far også en Jesustroende.

Rabbi Daniels møte med Jesus
– Den måten rabbi Daniel Zion kom til tro, er en fantastisk historie. Han var den største rabbien i Bulgaria i 1940-årene. Han hadde en venn som var prest og født på ny. Denne mannen gav rabbi Daniel en bibel, men rabbi Daniel rev ut Det nye testamentet og ville ikke lese den delen.
Men vennen sa: – ”Nei, du må lese det. Det er en bra jødisk bok. Hvis du ikke liker den kan du gi den tilbake til meg”.

Dette utfordret han og derfor leste han nytestamentet, og han fant ut at hele Bibelen var en jødisk bok. Han ble så dypt rørt at han knelte ved sin seng og ba til Abrahams, Isaks og Jakobs Gud om at Han måtte vise ham sannheten. Da åpenbarte Jesus seg for ham og han visste øyeblikkelig at Jesus er Messias.

Rabbi Daniel Zion var veldig populær og innflytelsesrik i Bulgaria. Når nazistene krevde jødene utlevert, skrev han et personlig brev til Kong Boris av Bulgaria og fortalte ham at hvis han samarbeidet med nazistene, ville Gud kreve deres blod gjennom hans hender. Det er et kjent historisk faktum at Kong Boris sendte tomme tog tilbake til Hitler. Slik ble de fleste jøder i Bulgaria reddet fra døden i konsentrasjonsleirer.

Mitt møte med Jesus Messias
– Jeg tjente i Israels flyvåpen i fire år. Etter min militærtjeneste, reiste jeg til min søster i Amerika. Intensjonen min var å utforske Amerika; dra til Las Vegas, tjene penger og aldri dra tilbake til Israel. Min søster som var blitt en Jesustroende, inviterte meg en kveld til å gå sammen med henne til hennes kirke. Jeg ville helst ikke gå. Kristendom, munker, nonner, kloster var for meg relatert til kristendom og jeg ville helst ikke ha noe med den livsstilen å gjøre.

Men min søster overtalte meg til å bli med. Jeg ble sjokkert over hva jeg så der. Der så jeg mennesker som virkelig elsket Gud, elsket Israel og elsket det jødiske folket. Jeg ble provosert og til slutt sjalu.

Da jeg hørte en kvinne fortelle om Guds kjærlighet, ble mitt hjerte grepet. Den kvelden låste jeg meg inne på rommet og ropte til Gud. Der ba jeg om tilgivelse for mine synder, og der og da tok jeg imot Jesus som min frelser.

Mitt liv tok en helt annen retning etter at jeg tok imot Jesus som Messias og Frelser. Jeg begynte å studere på en bibelskole og flyttet tilbake til Israel. Der flyttet jeg til Tel Aviv og startet min fulltidstjeneste i en menighet. I flere år var jeg fullt involvert i National Evangelism Programs (Nasjonalt Evangeliseringsprogram). Gjennom dette arbeidet jobbet jeg med mange Jesustroende arabere i og rundt Haifa.

Jesusvitner i millionbyen Tel Aviv
– Tel Aviv med drabantbyene har 2 millioner innbyggere. Nå bor jeg her sammen med min familie i et jødisk boligstrøk med utsikt over kysten ved Tel Aviv. Jeg tror at Gud har plassert oss der fordi vi skal be for denne mest folkerike byen i Israel. Tel Aviv er sentrum for handel, forretninger, moter, synd og underholdning. Det er også et sted hvor folk kommer med en søken etter mening og mål med livet. Tel Aviv er et viktig sted og Gud har ledet meg til å forkynne de gode nyhetene om Jesus i denne byen.
Nå er jeg pastor i en menighet som heter Adonai Roi, som betyr Herren er min Hyrde, og jeg er også administrerende direktør for Dugit Messianic Outreach Center i Tel Aviv. Det betyr ”Liten fiskebåt” og det er en virksomhet som når ut til folk på Tel Avivs gater med musikk, dans, drama, traktater og personlig evangelisering. Dugit-senteret er lokalisert i hjertet av byen, et sted hvor folk kan stikke innom når som helst for felleskap og forfriskninger. Der har vi også et utvalg av bibler, bøker, materiell og ressurser til utbredelse av evangeliet og til oppbyggelse. Dugit er virkelig et fyrtårn for de fortapte får av Israels hus.

Igjennom årene har disse to virksomhetene bidratt til mye forsoning mellom arabere og jøder. En ung jødisk jente var lei av religiøsitet og var på dyp leting etter en mening med hennes tro på Gud. Hun leste en overskrift i avisen der de ortodokse anti-misjonsgrupper anklaget messianske jøder og advarte folk mot å gå til Dugit-senteret i Tel Aviv. Denne advarselen provoserte hennes nysgjerrighet og hun kom fra Jerusalem for å sjekke hva dette kunne være. Den samme dagen hun kom, var det en ung arabisk jente som delte historien om hvordan hun møtte Jesus og gav sitt liv til Ham. Historien om en araber som tror på den jødiske Messias rørte den jødiske jenta dypt, og hun gav også sitt liv til Jesus. Og de to jentene som begge hadde møtt Jesus, utviklet et varig vennskap med hverandre.

Forsoningens tjeneste
Vi deler ofte talerstolen med arabiske pastorer fra ulike deler av landet. Vi har faste utvekslingsprogram med en arabisk Jesustroende menighet i Jaffa. Sammen med dem har vi faste felles bønnemøter og vi deler nattverd sammen. I vår menighet har vi også palestinere; en av dem kommer fra en muslimsk bakgrunn på Vestbanken. Det er underlig å se en palestiner i en hebraisktalende menighet. Det er definitivt en stor oppmuntring å se jøder og arabere tilbe Gud sammen.

Når vi er ute og evangeliserer på gaten sammen med de Jesustroende arabere, ser folk på oss med forbløffelse. De er sjokkert over å se jøder og arabere dele kjærligheten til Jesus sammen. Det er et mektig vitnesbyrd. Det er et levende eksempel på at jøder og arabere kan elske hverandre, akseptere hverandre og sammen kan de være til en velsignelse på jorda.

Personlig har jeg ved flere anledninger reist sammen med messianske jøder og troende arabere til andre Midtøsten-land for å bidra til forsoning. Utrolig nok har Gud brukt oss, troende fra dette land, som brobyggere i denne regionen. Vi gleder oss over den måten Gud har virket i blant oss, både med våre individuelle hjerter og våre felles hjerter.

Hver Jesustroende menighet i Israel vokser
– Høsten er moden. Arbeiderne er få. Vi trenger mange fulltidstjenere her i Israel, og vi er veldig takknemlige for støtten fra Troens Bevis. Folk går fortapt. De hungrer etter Guds ord. Dette er en god tid for å bli menneskefiskere. I de siste par månedene har vi sett så mange mennesker vende seg til Gud i denne vanskelige tiden. Hver menighet vokser. Vi hører konstant om plassmangel i forsamlinger eller behovet for flere innfødte misjonærer i og ut fra menighetene. Dette betyr at høsten er moden.

Dette er tiden for Kristi legeme til å komme sammen for forbønn. Dette er tiden for å bygge relasjoner med legemet i landet – jøder og arabere – og be for fred i Jerusalem. Vi må be om at vekkelsen må bryte fram her i landet og i hele Midtøsten. Dette vil komme til å forandre verden, og jeg tror det kommer til å skje snart.

Jeg tror på forsoning. Jeg tror at forsoning mellom arabere og jøder gjennom Messias kan bringe fred til dette landet. Arabere og jøder som forsoner seg som ”Ett nytt Folk i Messias”, er det eneste håpet for staten Israel, avslutter Avi Mizrachi.

Kilde: Troens Bevis for juni, 2005