-Hjemme hos oss blir det Hanukka og julefeiring i skjønn forening, sier Israel guide, Elin C. Elkouby. Hun er gift med en messiansk jøde, snakker flytende hebraisk og er full av interessante fakta som viser at det er ingen tilfeldigheter i Bibelen.

-Jeg underviser slik at folk skal forstå at Jesus er oppfyllelsen av profetiene. Bibelen er troverdig. De som har valgt Jesus står på trygg grunn. Gud vet hva Han gjør. Jeg jobber oftest med studieturer og har mange pastorer, prester, biskoper og andre menighetsledere med på tur. Jeg betrakter «kunnskap om landet og boka» som «åndelige redskaper», tilføyer hun.

Elin er utdannet guide ved det israelske turistministeriet og kan ifølge lisensen guide på norsk, engelsk og hebraisk.
-Det var tidligere litt sårt for meg at norske reisegrupper alltid hadde svensktalende guider. Senere har jeg forstått at min Far har brukt det til å åpne andre dører for meg. Jeg jobber nå mest med studieturer og føler meg privilegert over å få undervise menighetsledere på forskjellig plan helt opp til biskoper og en erkebiskop, som forøvrig er en god venn av meg.
-Jeg legger også opp turer for immigranter for at de skal forstå sammenhengen mellom «landet og boka» og hva Guds plan med dette landet som utgangspunkt er. Vi har mange forskjellige folk her til lands, og jeg har hatt kontakt med sigøynere i mange år. Jeg støtter dem til «legeme, sjel og ånd», både praktisk og med samvær. Det også viktig for meg å ha kontakt med arabiske kristne ettersom vi er trossøsken i samme land.

At Elin en dag skulle ende opp i Israel var nok fjernt fra drømmene hun hadde som liten.
-Vi har ikke noe pinsebakgrunn som familie. Vi bodde i Bærum, men hadde hytte i Kvinesdal da familien min på farssida er Eftestøler. En sommer fikk vi besøk av bestefaren min som var en dypt religiøs kar. Han ville vite om det var noe åndelig aktivitet i bygda og derfor havnet vi på Stevnet i Sarons Dal en kveld.

Elin husker den dagen godt.
-Jeg var i 11-12 års alderen og var sinna på Gud. Jeg syntes at Han gjorde en dårlig jobb. Moren min var frelst, men det var problematiske forhold i hjemmet vårt. Jeg syntes at Han var uansvarlig idet Han ikke «stilte opp for sine». Jeg oppfattet det slik at det var synd å være sta og sint, og jeg var begge deler. Jeg var rasende på Gud som hadde skapt meg med evne til å oppfatte urettferdighet og som hadde lagt ned i meg stahet. Det at Han skaper mennesker med egenskaper som Han seinere bestemmer at Han ikke liker, var for meg det samme som at Gud ikke tok ansvar for sitt eget skaperverk.

Elin husker også at det var stappfullt i Stevnehallen denne dagen på 70’tallet mens hun satt på en hard trebenk og ventet på at møtet skulle begynne.

-Men da Aril begynte å preke, var det gjort. Han snakket om de greske ordene for kjærlighet som er eros, filos og agape og gikk inn i betydningen av ordet for Guds kjærlighet. Plutselig skjønte jeg at det var noe jeg hadde misforstått. Jeg kom hjem og bestemte meg for å lese Bibelen som om det var første gang. Etterhvert som jeg leste falt brikkene på plass. Bibelen er full av historier om vanlige mennesker som deg og meg. Stahet og sinne kan tøyles under Guds vilje og Jesus var begge deler. Vi bestemte oss for å komme på Stevnet igjen følgende år, og i mellomtiden gikk vi på møter med Sjømannsprest Hans Jakob Frøen i Bygdøy. Siden ble jeg fast inventar under Stevnene i mange år, ler hun.

Mens Elin ventet på at Gud skulle vise henne hva hun egentlig skulle bli, utdannet hun seg til fengselsbetjent.

Hun hadde planlagt å studere psykologi for å jobbe med kriminalitet- og rusproblematikk. I fengselet finnes det mennesker som sliter med dette og derfor tenkte hun at det kunne være lurt å finne ut om hun hadde evnen til å kommunisere med folk før hun låste seg til et langt studium.

-Jeg ønsket først og fremst å tjene Herren, men visste ikke hvordan jeg skulle bli ledet av Han. Jeg tenkte at jeg er i fengselstjenesten til Gud viser meg hva Han egentlig har for meg. Men siden har jeg jo skjønt at jeg har vært der jeg skulle være. Det jeg har gjort har satt meg istand til å takle situasjoner som jeg seinere har kommet opp i. Jeg har «vandret med Herren». På 70-tallet trodde vi at vi måtte vente på «gullskrift på himmelen» eller «høre en stemme» for å være i Guds plan med våre liv. Det er noe som jeg ser at det kunne være mer undervisning om, hvordan Gud leder oss. Det skjer som oftest på ganske naturlige måter.

Allerede som 16-åring reiste Elin til Israel for første gang, og ble raskt knyttet til landet.

Det ble mange turer frem og tilbake.
Etter 10 år i fengselsvesenet treffer hun en jøde i Norge. Han satt inne for omsetning og bruk av narkotika. På den tiden var det en gruppe fra Israel som opererte i Oslo. De hadde hørt at det var lønnsomt å omsette stoff, men baksiden var strengere straffer. I fengselet treffer han kristne som vitner for han kontinuerlig. Han skaffer seg en bibel for å finne motargumenter, men blir selv overbevist av det han leser.

-Men det er jeg som insisterer på at vi skal bo i Israel, ikke mannen min, ler hun igjen.
-Det er ikke enkelt å bo i Israel derfor må man være overbevist om at man er på rett plass «for å holde ut». Vi har døtre som har tjenestegjort i hæren. Vi ser Israel på godt og vondt. Ikke alt er bra. Jeg har et realistisk forhold til landet. Også stoler jeg på at Gud har siste ordet og at Han tar ansvar når vi er der Han vil ha oss.

Kilde: Troens Bevis bladet desember 2018

Få et gratis abonnement på Troens Bevis bladet her