fbpx

En hyllest til folket bak scenen

«Våre skandinaviske land er de eneste i verden som har korset i sine flagg. Korset skal forkynnes! sier Carl-Gustav Severin, som i flere år har gledet stevnefolket med sine inspirerende og humørfylte taler.

av Harald Mydland

Men Carl-Gustav overrasket nok mange med temaet han valgte for sin preken denne kvelden.

«Mange ganger taler vi om profeter, apostler og hyrder, men i dag vil jeg tale om alle de fantastiske menneskene i våre menigheter som fins bak scenen. De som aldri er synlig på plattformen eller tar en mikrofon i sin hånd, men som gjør et fantastisk arbeid. Vi har tusenvis av dem og de tjener Gud og forsamlingen trofast år etter år.

De kommer tidlig og låser opp lokalet, rengjør toalettene, tar opp kollekten og står bak kameraet. Jeg blir mer og mer imponert av dem og de fins overalt. De fins en armé av slike som jeg beundrer mer og mer. Alle er vi like verdifulle», begynte Carl-Gustav sin noe overraskende, men svært inspirerende og humørfylte tale tirsdag kveld.

Gutten med fem små brød og to fisker
«Tenk på gutten med fem små brød og to fisker. Vi kjenner ikke navnet hans, men hans nistepakke ble til stor velsignelse for tusener. Vi har Simon fra Kyréne som bar Jesu kors, og Josef fra Arimatea som gav Jesus sin grav.

Tenk på dem som heiste ned Paulus i en korg. De reddet jo evangeliet. De prekte kanskje aldri noen gang i sitt liv, men de reddet Paulus slik at han kunne gå ut i verden og forkynne evangeliet. En annen gang ser vi at Gud til og med brukte et esel, understrekte Carl-Gustav.

I Jeremia kap. 38 leser vi om Jeremia som ble kastet ned i en brønn uten vann, og sank ned i gjørmen. En mann ved navn Edeb-Melek gikk til kongen og fikk dennes samtykke til å heise Jeremia opp av brønnen. Han tok noen utslitte klær og filler og ba Jeremia om å legge disse under armene sine under tauet. Jeremia 38:11-12.

Repet er som troen og fillene som menneskene i menigheten som står bak. Det står alltid noen bak, proklamerte Carl-Gustav, og holdt fram de mange som aldri klager, alltid bakker opp og oppmuntrer, men som selv ikke alltid er så synlige i menigheten.

Møtekampanjer med «Fiske-Ole»
Carl-Gustav fortsatte med å fortelle om sin svigermor på 92, som fortsatt jobber bak kulissene i menigheten. Også hans kones søster har vært til meget stor velsignelse. Helt fra Carl-Gustav og hans kone begynte sin tjeneste har hun stått med og bakket dem opp. Mange ganger så det mørkt ut, men Mary, hans kones søster, trådte til og hjalp dem på mange ulike måter.

«Hvis kirken skal finnes om 100 år, må vi ha mennesker som kan gi sine liv for andre. De er ikke betalt, men de elsker Gud. Jeg har en gammel god venn. Han kalles «Fiske-Ole». Han selger fisk, er 80 år gammel og hilser på alle som kommer til møte. Han bor på et totalt øde sted i Sverige.

En dag ringte han meg og inviterte meg som taler på teltkampanje. Vi har 8 medlemmer i kirken, sa Fiske-Ole. Ikke alle er aktive. Vi tenkte å kjøpe et møtetelt som rommer 300, men vi angret og kjøpte et som rommer 400. Gode Gud tenkte jeg, men sa til meg selv at hvis de er 8 medlemmer og skal arrangere teltmøte, da reiser jeg dit.

Men Carl-Gustav drog dit. Møteteltet ble fylt opp med mennesker og folk ble både frelst og helbredet. En kvinne kom fra Stockholm for å være med på møtene. Hun kom ikke for å høre på predikanten, men kom hvert år for å kjenne hånden til Fiske-Ole. For den kjærligheten som går ut fra hans hender, er som Jesu hender, sa hun.

Nå har de kjøpt telt med 700 sitteplasser og er klar for nye møtekampanjer. Til Jesus kommer skal jeg preke i det teltet, og jeg har lovet at Sebastian Stakset også skal komme».

Bankmannen i Singapore
«For noen år siden var jeg i Singapore. I forsamlingen var det en gruppe mentalt handikappede barn. Der satt en mann med hvit skjorte og slips. Han holdt en liten gutt i fanget. Det rant spytt ut av munnen hans og ned på mannens skjorte.

Mannen var amerikansk forretningsmann bosatt i Singapore. Han hadde en høyt betrodd stilling i en bank. Men, sa mannen; Det viktigste for meg i livet er ikke banken, men å hjelpe denne unge gutten slik at han kan være i kirken hver søndag.

Da begynte jeg å gråte. Det er disse menneskene vi behøver i våre menigheter i dag», sa Carl-Gustav, og inviterte til slutt folk fram til plattformen for å innvie sine liv pånytt.

 

Du kan se denne og alle de andre talene som har vært streamet under Stevnet her 

(scroll ned til WEB-TV og klikk på Opptak knappen oppe til høyre)



Se siste nyheter