Hting (59) levde et liv i rus, men i omsorgslandsbyen utenfor Yangon skjedde forandringen.

I Myanmar: Glenn Tønnessen

I januarnummeret av Troens Bevis skrev vi om omsorgslandsbyen med den oppsiktsvekkende rusbehandling der landsbysjefen La Nu, som er en av Troens Bevis’ nasjonale misjonærer, kunne fortelle at om lag 80 prosent av de som velger å bo i landsbyen blir rusfrie. De fleste blir evangelister og pastorer og sendt ut, mange for å betjene menigheter i Myanmar.

Det bor 40 tidligere rusmisbrukere i omsorgslandsbyen. Hting er en av dem som jeg får treffe i den avgrensede rolige lille landsbyen omgitt av skog og jungel.

-Jeg vokste opp i en kinesisk buddhistisk familie i Yangon. Tidlig i min oppvekst ble jeg tiltrukket av mine venner som ruset seg. Jeg ville i utgangspunktet bare teste det ut.

Glenn Tønnessen sammen med Hting.

Hting forteller at han først fikk en «god» følelse av å ruse seg.

-Det var som å være på toppen av ett fjell, eller som en ørn i luften. Denne «godfølelsen» kunne vare i tre timer og jakten på en ny dose startet.

Allerede fra 17 års alderen var Hting rusavhengig, etter hvert på heroin.

-Jeg har en bror som er veldig glad i meg. Penger fikk jeg av ham, med den konsekvens at heroinen etter hvert ødela meg.

Hting forteller videre at han ble oversett og tilsynelatende glemt av foreldre og øvrig familie.

-De overså meg og brydde seg veldig lite. De ga meg nok opp, og jeg mistet snart kontakten, fortsetter den likevel smilende og meget hyggelige eks-narkomanen.

Den nasjonale evangelisten La Nu er sjefen i omsorgslandsbyen.

Men broren fortsatte å bry seg om Hting og hadde gjennom bekjentskaper fått høre om omsorgslandsbyen utenfor Yangon.

-Min gode bror så at det gikk utfor med meg, og tok meg med til dette sted i et forsøk på å redde meg. Siden jeg var buddhist kjempet jeg imot da jeg visste at jeg her skulle undervises i Guds ord, ler Hting.

Metodene som brukes i omsorgslandsbyen, og som vi tidligere har skrevet om, er oppsiktsvekkende, og helt uten bruk av medisiner. Pastor La Nu kunne fortelle at oppskriften er bønn og undervisning fra bibelen. I tillegg massasje og kald dusj de første par ukene.

Etter noen måneder boende i omsorgslandbyen tok Hting imot Jesus.

-Jeg fikk høre de gode nyhetene om Jesus og slapp Ham inn i mitt liv. Jeg skjønte at den eneste vei bort fra fortapelsen var troen på Jesus. Han elsker meg og jeg har fått et evig liv, forteller Hting smilende og begeistret.

I OMSORGSLANDSBYEN: Tre personer har fått nye og forandrede liv takket være at noen ga dem hjelpen de trengte. Hting til høyre. Nasjonal misjonær La Nu i midten.

Hting bruker hele kroppen når han veldig tydelig forteller hva han har opplevd. Han nesten letter fra den blå harde trestolen han sitter på inne på landsbyens hovedkontor.

-Det er noen år siden jeg kom til tro og jeg bor her fortsatt. Jeg er totalt rusfri, og har vært det i flere år nå. Normalt blir folk oppfordret til å bo her i fire år, men jeg har blitt værende som lærer på landsbyens bibelskole. I dag er jeg bare lykkelig og evig takknemlig, avslutter Thing mens han peker oppover med et stort og lang smil.

Hting er gift med landsbyenes søndagsskolelærer, men de er selv uten barn. Det har den
langvarige heroinbruken satt en stopper for.

Hva som skjer i omsorgslandbyen er oppsiktsvekkende! Ødelagte liv forvandles til bibelskolelærere, pastorer og evangelister! Og våre nasjonale misjonærer får står sentralt i dette livsforvandlende arbeid.