Under Sommerstevnet deltok statsråd Kjell Ingolf Ropstad på et seminar om ytringsfriheten og toleransen i dagens samfunn – er intoleransen på frammarsj? Les hans tankevekkende innlegg her.

av Harald Mydland

Mandags formiddag innledet tros- og livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad til debatt om ytringsfriheten og toleransen kår i dagens samfunnsdebatt i Norge.

«Det er godt å være her og kjenne på stemningen og lovsangen og bra at dere setter fokus på ytringsfriheten. Men hva har tros- og livssynsministeren med ytringsfriheten å gjøre, spurte Ropstad innledningsvis, og svarte selv på spørsmålet:

-Jo, ytringsfriheten er selve grunnlaget for trosfriheten. Hvis du ikke har ytringsfrihet, har du heller ikke trosfrihet.

Troen er en del av vår identitet
«Noen sier: Kan du ikke tro på akkurat det du vil, men bare ikke si det eller vise det? Dette utsagnet har blant annet blitt brukt av UDI i relasjon til utsending av konvertitter. Du kan jo bare gjemme deg, være inne i huset ditt, og ikke fortelle andre at du er kristen.

Men da har du kun et teoretisk forhold til kristendommen og totalt misforstått hva troen egentlig går ut på. Tro er en del av din identitet. Den er ikke en separat del av livet som du kan henge av deg. Det er en viktig del av hele livet. Og når troen og utøvelsen av denne henger så tett sammen, er det å nekte utøvelsen av troen det samme som å nekte selve troen.

Derfor er ytringsfriheten helt grunnleggende for tro og livssynspolitikken, poengterte Ropstad, og fortalte om en middag på Slottet der han ble sittende ved siden av utenriksministeren fra Sør Korea. Hun kunne fortelle om det pågående forsoningsarbeidet som finner sted mellom Nord og Sør Korea for tiden.

«Å høre om de forferdelige forholdene for kristne i dagens Nord Korea gjorde sterkt inntrykk på meg. Forfølgelsen er stor og Nord Korea er kanskje et av de mest grusomme eksempler i verden i dag, selv om de ikke er alene om å bruke vold, straff, trusler mot barn og barnebarn, som virkemiddel for å ha kontroll over kristne.

Hver dag dør mennesker på grunn av sin tro. Akkurat nå er det mennesker som trues på livet for å kunne samles om sin tro. Våre utfordringer er små i sammenlignet med det mange opplever i andre land», mente Ropstad.

Ytringsfriheten i Norge under press
«Men vi har trusler mot ytringsfriheten også i Norge i 2019. Det handler ikke om retten til å samles. Heller ikke om sensur av taler eller bøker. Vi har god lovgivning i Norge på dette området, men ytringsfriheten reguleres også av normer.

Jeg vil gjerne angripe ytringsfriheten fra to vinkler: Enkeltpersoner og grupper i Norge i dag hindres i å ytre seg på grunn av hvem de er. Det andre er at det kan være ytringer som hindres på grunn av innholdet i det som blir sagt.

De senere årene har vi sett ganske grove angrep på ytringsfriheten i Norge.

Noen yngre kvinner utsettes for mobbing. Noen forsøker å stoppe munnen på dem. Det fins mange unge kvinner med sterke meninger men de holder munn. De har sluttet å blogge, være aktive i politikken og logget seg av Facebook. De har valgt ikke å delta i samfunnsdebatten på noen plattform lenger.

Noen av dem har opplevd hets hver eneste dag. Noen ganger direkte trusler og noen ganger av grov seksuell karakter. Noen er redd for å gå ut. De vurderes ofte ut fra kropp og velger å trekke seg ut fra samfunnsdebatten. Mange innvandrere opplever noe av det samme. Vi har en mobb i Norge som er med på å bestemme at noen ikke skal ha rett til å ytre seg.

Også barn og unge i dag påvirkes gjennom sosiale media. Mye er godt men de opplever også mobbing og stort press. For de unge er den virkelige verden også den de opplever på sosiale media», mente Ropstad, og kom deretter inn på et mye omtalt tema denne våren.

Oppmerksomheten rundt Pride-paraden
«Vi lever i et liberalt og tolerant samfunn. Det er et gode for alle. Men rommet for hva du kan si uten å oppleve enorme motreaksjoner, er kanskje blitt trangere på noen felt.
I løpet av det siste året er det ett spørsmål jeg har fått nær 1 000 ganger: Hvorfor går du ikke i Pride-paraden? Eller: Hvorfor kan du ikke bare gå i den der Pride-paraden? Men jeg har fått et annet spørsmål nesten like mange ganger: Hvordan går det med deg etter alt dette bråket med Pride-paraden?

Mange tenker at det må være tøft å stå i. Men skal jeg være helt ærlig må jeg innrømme at det går helt greit. Men dette er et felt jeg ønsker å være tydelig på hvor jeg står. Jeg er trygg på det jeg mener og står for. Samtidig ønsker jeg å trø varsomt. Et viktig poeng i denne forbindelse: Retten til å ytre seg er ikke det samme som en slags rett til ikke å bli motsagt.

Alle må tåle å bli motsagt, spesielt politikere og ledere. KrF og trossamfunn må tåle kritikk for noe av den måten vi har behandlet homofile på. Det har vært gjort og sagt ting som ikke burde vært gjort, mente Ropstad, og fortsatte:

De mest tolerante kan noen ganger vippe over
«Mitt poeng er at det må være mulig å si: Jeg er for sexkjøploven som innebærer et forbud om kjøp av sex, fordi den beskytter spesielt sårbare kvinner. Mange av dem er utsatt for menneskehandel.

Jeg er imot surrogati og mot eggdonasjon. Jeg er mot polygami. Det må det være mulig å si uten å bli stemplet som at jeg synes at mobbing, hat og vold mot homofile er greit. Jeg synes at mesteparten av den oppmerksomhet jeg har fått ved ikke å delta i Pride-paraden, har vært saklig kritikk som jeg har hatt muligheten til å svare på. Men ikke alt.

Det hender at de som hevder å være mest tolerante er de som vipper over i usaklig personkarakteristikk. For eksempel ble fra KrF de som valgte å gå i Pride-paraden rammet av urettferdig kritikk for det som jeg mener. Dessuten er det vondt når det skapes et inntrykk av at jeg er mot homofile fordi jeg valgte ikke å gå i Pride-paraden.

Skolelaget i Sirdal som fikk forbud mot å selge boller
«En annen hendelse denne våren som vekker litt bekymring er skolelaget i Sirdal som fikk møtenekt på grunn av servering av boller. Først fikk de stopp og deretter lov, men bare hvis de ikke serverte boller.
Boller kan altså friste folk til å springe inn på et skolelagsmøte «å bli hjernevasket der». Poenget er at du aldri hører om slike ting hvis det gjelder andre fritidsinteresser. Har du for eksempel hørt om en sjakkturnering på skolen, der de ikke fikk servert boller fordi folk kunne bli avhengig av sjakk?

Under Arendalsuka fikk kirker og trossamfunn lov til å ha stands, men ikke drive misjon, forbønn eller lignende. Det begynner å ligne et systematisk problem. Det å vise fram sin tro blir sett på som noe uønsket. Det sies vi ikke kan ha noe av det fordi det ikke er nøytralt».

Ingenting er livssynsnøytralt
«Dette ønske om et livssynsnøytralt samfunn går igjen. Men jeg vil si at det fins ingenting som er nøytralt. Det som hevdes å være nøytralt er bare ett av mange livssyn. Idealet er ikke nøytralitet, men åpenhet og mangfold. Regjeringen ønsker et livssynsåpent samfunn. Ikke et nøytralt. Men vi vil bygge på noen verdier.

Regjeringen har løftet fram den kristne kulturarven og de kristne verdiene som viktige byggesteiner for landet. Det er positivt at folk har ei tro. Historisk sett har kristendommen hatt stor betydning i Norge. Ideen om menneskeverdet spredte seg. Synet på menneskets likeverd. Kristendommen har vært til stor inspirasjon for utvikling av det norske samfunnet.

Ropstad kom til slutt inn på debatten rundt statsstøtte til trossamfunn. Debatten viser en tydelig forskjell i grunnholdning. Enten ser du på trossamfunn som først og fremst noe som har skadepotensiale, er farlig og må kontrolleres. Eller om det er en positiv, samfunnsskapende kraft som skal heies fram.

Kilde: Troens Bevis bladet for august 2019.

Du kan lese hele artikkelen og deler av selve debatten i Troens Bevis bladet for august her:

Hold deg oppdatert med siste nytt fra misjonsfronten, sterke vitnesbyrd og trosinspirerende artikler.
Få Troens Bevis bladet gratis i postkassa engang i måneden