En dag fikk Astrid Bjørtomt det for seg at hun skulle ta barnebarna på Planetene i Sarons Dal. Men det var ikke en selvfølge at foreldrene ble med. Nå er det full pakke for hele familien. Les den overraskende historien:

Thomas og Beate Bjørtomt hadde tre barn på Planetene under Sommerstevnet. I tillegg hadde mor og bestemor Astrid Bjørtomt med seg to andre barnebarn som også var med på Planetene.
-Jeg var med på Stevnet da jeg var liten med mamma. Det jeg husker er bading i elva uten tilsyn, og flaskepanting for å kjøpe godteri, ler Beate.

Hun minnes at selv om det var fokus på barnemøter på den tiden, betydde det mye for henne å treffe andre kristne barn.
-Jeg var den eneste kristne i klassen min og i miljøet jeg gikk i. Jeg ble mobbet hele oppveksten for min tro, minnes hun.

Det blir stille en stund.

-Jeg visste at hvis jeg bare hadde gitt inn litt og bannet med de andre barna, ville de latt meg være i fred. Men jeg klarte bare ikke å gjøre det. Jeg visste at Gud var virkelig og at han elsket meg. For meg ville det vært som om jeg fornektet det jeg trodde på.

Nå er det fjerde året på rad at hun og mannen er på Stevnet med barna sine. Det er ingen selvfølge. Mannen Thomas vokste opp som Jehovas vitne. Da han var 20 år forlot han sekten sammen med foreldrene sine.

-De første to årene etter at vi gikk ut av Jehovas Vitne, hadde jeg ikke noe tro på Gud. Det var så deilig å være fri fra alle kravene. Men så begynte jeg å lese Bibelen igjen og jeg fikk en ny tro på den levende Gud. Jeg kunne Bibelen godt fra oppveksten min, men det Jehovas Vitner underviser går bare opp dersom du leser det med visse briller. Når jeg hadde tatt av de brillene, og leste det samme, ble betydningen helt forandret, sier han.

-Som familie har vi vært med i trosmenigheter, og nå går vi i Statskirken.

-Men på grunn av mine negative opplevelser fra barndommen, og ikke noen hyggelige minner fra sommerstevnet som vi gikk på i Jehovas Vitne, så var jeg nok vaksinert mot det å gå på stevner, forteller Thomas.

Svigermor Astrid nikker med hodet.

-Men så følte jeg at Gud sa til meg i 2010, da det eldste barnebarnet mitt var 10 år, at du må ta med deg de tre barnebarna til Planetene i Sarons Dal så de kan få en tro på meg.

Etter den første sommeren kom 10-åringen hjem og sa at «nå skjønner jeg at Gud er mere glad i meg enn til og med mamma og pappa!» Og alle tre er bevart i troen i dag, sier Astrid.

Beate nikker gjenkjennende.

Astrid har vært på Sommerstevnet siden 1980, og har kun gått glipp at to Stevner.
-Det var Arils misjonsvirus jeg fikk, ler hun.

– Det er så fint å tenke på Aril Edvardsen og hvordan han klarte å engasjere folk.

Det førte til at Astrid og mannen, som nå er gått bort, ble trofaste bønne- og støttepartnere gjennom alle år.

-Men det som skjedde videre var at for 4 år siden fikk jeg et illebefinnende som varte i 5 timer. Det førte til at jeg mistet sertifikatet i ett år, selv om legene ikke kunne finne noe tegn på at noe var galt med meg. Men barnebarna ville jo gjerne på Planetene, så Beate og Thomas bestemte seg for selv å ta dem til Sarons Dal, smiler hun.

Svigersønnen Thomas fortsetter:

-Så i 2016 var det første gang jeg var på et stevne igjen etter at jeg forlot Jehovas vitne som 20-åring. Sarons Dal ble en overraskende og positiv opplevelse for meg. Det var helt annerledes enn min barndomsopplevelse. Ikke minst det å se hvor godt barna ble behandlet her. Nå har jeg ikke noe problem med å gå på møtene, men jeg vil nok alltid være en tidligere Jehovas vitne på den måten at jeg må sjekke all teologi mot Bibelen. Men her i Sarons Dal trives jeg og har det veldig bra, understreker han.

Kilde: Troens Bevis bladet for oktober 2019