Siden Sommerstevnet startet lørdag kveld, har frivillige medhjelpere hatt en sentral rolle for å gjøre stevnegjestene fornøyde.

Med en fullstappet campingplass og tusenvis av besøkende på kveldsmøtene er det nok å gjøre for de frivillige medhjelperne som er med på årets Stevne.

Ann Elin Frønsdal har tatt turen fra Ølensvåg til Kvinesdal for å være medhjelper.
Hun møter oss med et varmt smil, iført gul vest og med radio i hånden.

– Det er kjekt å være med å hjelpe til her. I tillegg så støtter jeg arbeidet deres å synes det er veldig bra!

Det er Ann Elins første gang som medhjelper og parkeringsvakt. Hun ville egentlig være med som renholder, men så at behovet var størst hos parkeringsvaktene.

Vi spør om hun trives med oppgaven som parkeringsvakt. Hun kikker litt tankefullt i luften og smiler. Samtidig kaller noen henne opp på radioen og en traktor kommer kjørende opp den smale veien. Hun peker ut en retning for traktorsjåføren, mens hun svarer på spørsmålet.

– Jeg vet ikke helt. Det går helt fint, men jeg håper bare at jeg er god nok å ikke lager mer kaos.

Hun ler. Fikler litt med radioen og myser opp på veien hun har kontroll på.

– Jeg kan absolutt anbefale folk å bli medhjelpere her. Det er så fint å være her! I tillegg har jeg mulighet til å være med på møtene mellom slagene. Jeg har lært så mye!

Vi går videre til kjøkkenet på Sommerstevnet. Når vi går inn i matsalen møtes vi av høylytt prat, matlukt og matkøer. Kjøkkenet har ansvaret for å servere tre måltider om dagen. Ingen vet det eksakte antallet personer som får maten sin her, men det er i alle fall snakk om flere tusen i løpet av uken.

Terje Stussdal er medhjelper og kjøkkensjef under årets Sommerstevne. Han svinger kniven med jevne bevegelser mens han svarer på våre spørsmål. I tillegg hører vi bestillinger, beskjeder og spørsmål fra alle kanter. Terje er rolig. Stresser ikke. Ler mye.
– Jeg fikk en telefon i vår om jeg kunne være medhjelper og kjøkkensjef under Sommerstevnet i Sarons Dal. Etter litt betenkningstid tok jeg på meg oppgaven.

Han har i løpet av et kort svar kuttet opp to franske bagetter som skal mette flere sultne gjester.

– Det går bedre og bedre for hver dag her på kjøkkenet. Jeg har et fantastisk team rundt meg. I går streiket ovnene våre, så vi hadde ingen mulighet for å servere varme mat. En av medhjelperne tenkte fort å satte opp primuser. Vi fikk varmet opp maten og servert gjestene! Slike folk har jeg i teamet mitt. I tillegg er det flere av medhjelperne mine som nærmest har blitt født og oppvokst på kjøkkenet, det gjør at ting går mye lettere.

Mens Terje svarer på våre spørsmål, løper vi etter med kamera og lydopptaker. Tempoet er generelt høyt. Mens han løfter matvarer med Cato Wiig sier han: ”Det har stort sett vært greit, men en del av informasjonen kommer ikke ut til alle. Plutselig får vi 500 gjester og besøkende. Dette flere en antatt. Det gjør jo at vi må finne en løsning ganske kjapt. Men med tanke på alle folkene som er gjennom systemet her i Sarons Dal, så er jeg svært fornøyd!

På vei tilbake fra kjøkkenet går vi innom den store møtehallen. Det første som møter oss i inngangspartiet er Erich Arne Skram-Olsen. Med et stort smil ønsker han oss velkommen inn.
Den to meter høye mannen er nok til å skremme noen på avstand, men på nært hold føler man seg svært trygg.

– Jeg stortrives her! Folk er bare hyggelige. Jeg sover godt og maten er god. Oppgaven som møtevert passer meg ypperlig. Jeg har mulighet til å delta på møtene, samtidig som jeg gjør tjeneste for Gud. Det må være den beste kombinasjonen som finnes.

Erich Arne ringte til Sarons Dal i juni og sa: ”Hei! Jeg har en kompis som skal være medhjelper hos dere, er det mulighet for meg også å melde meg på?”.

Etter en rask saksgang var Erich Arne påmeldt og registrert som medhjelper, med gratis kost og losji på kjøpet.

Årets medhjelpere har gjort en formidabel innsats så langt. I løpet av disse dagene har de jobbet på spreng for å gjøre ferien til alle gjestene, komfortabel, trygg og minneverdig. Det kommer de til å fortsette med.