– Som kristne lever vi i en spenning mellom vår levende tro på innsiden og hverdagen rundt oss. Tenk om vi kunne dele det vi har på innsiden på en måte som folk forstår, begynte Gina Gjerme sitt inspirerende seminar tirsdags morgen.

– Kun 2-3 prosent i Norge går regelmessig på Gudstjeneste. På et tidspunkt var det påbudt å gå i kirken for å konfirmere seg. I dag har folk mange fordommer. Min mor spurte for eksempel: «Hva må jeg slutte med for å bli en kristen?»

– Vi må ha en bevissthet om at vi er sendt til vårt nabolag. Når vi ber for mennesker opplever vi å få en kjærlighet til dem på en ny måte. Vi er kanskje for opptatt av vår egen fortelling, hva vi skal si, men hvor vanlig er det å spørre andre om deres tro, spurte Gina.

– Still dine naboer spørsmål om hva de tror på. Dette kan sette i gang en prosess og gi dem anledning til å bekjenne sin tro. Vi stiller oss nysgjerrige på: «Hva er din fortelling?» Når så tiden er inne kan vi fortelle vår.

– Vitnesbyrdet har som kjent stor kraft slik det framgår av Åpenbaringen 12:11: «De har seiret over ham (djevelen) ved Lammets blod og ved det ordet de vitnet.»

– Jeg tror at Gud vil åpne dører for oss til mennesker i vårt nabolag når vi søker Hans vilje. La oss ikke undervurdere hva Ham kan gjøre, avsluttet Gina Gjerme, og oppmuntrer alle til å leve transparente liv og fortelle andre hva vi tror på.

Øystein Gjerme i Sarons Dal.

I verden men ikke av verden
– Denne våren har vi i vår menighet forsøkt å kartlegge hvor mange vi er i berøring med. Vi kom til rundt 2 000 mennesker. På basis av dette startet vi en kampanje: «Bro til tro!» Vi oppfordret til bønn for dem vi er i berøring med, og minnet om at vi lever i verden men ikke er av verden, sa Øystein Gjerme, som underviste etter sin kone Gina tirsdags morgen.

– Det er enklere å være mot verden enn å være i. Men da blir det en stor distanse til dem vi skal nå. Det er også enklere å være etter verden ut fra en «det er ikke så nøye»-tankegang.

Trenden blant unge i dag er å bli mer og mer lik hverandre, samtidig som man snakker om å finne sin egen stil. Trykket for å være lik de andre er sterkt.

– Guds rike kommer ikke som en ytre endring, men som en indre. Jesus kom ikke for å regulere menneskers adferd utenfra. Det handler om å få et nytt hjerte. Endringen må komme innenifra, poengterte Øystein, og minnet om at også Lenin og Mao brukte ord.

– Hvis ikke Jesus hadde brukt mer enn ord hadde Han vært som dem, fortsatte Øystein og tok fram fire barrierer til disippelskap slik det framgår av Markus kap. 4.

Fuglene spiste straks opp såkornet. Null respons i folket og budskapet ble avvist. Steingrunn, tynn jord. Rask respons, men ingen røtter trass i den spontane begeistringen.

Frøene blir noen ganger sådd blant torner. De vokser opp, men blir kvalt og avlingen uteblir. Men noe havner i god jord og bærer frukt.

– Det er Gud som gir vekst. Jorden bærer frukt av seg selv i jordsmonnet hos dem som har gitt seg selv til Ham. La Jesus være Herre i hjertet ditt, og ha fokus på hjertet, det indre livet hos dine medmennesker, avsluttet Øystein Gjerme.