Erna Solberg hilste stevnedeltakerne i Sarons Dal
Statsminister Erna Solberg (H) var forhindret i å delta på Sommerstevnet i Sarons Dal sammen med Jonas Gahr Støre (AP) og Knut Arild Hareide (Krf). Istedenfor besøkte vi Statsministeren i Oslo der vi fikk en hilsen til stevnedeltakerne.
Erna Solberg er en gammel KFUK speiderleder som har brukt mye tid i kirke- og menighetsarbeid tidligere i sin tid. Hun innrømmer at hun har et litt sånn «til og fra forhold» til kirken, men statsministeren tror at det er noe som er større enn oss.
Når det skjer en større tragedie eller ulykke åpner kirken sine dører og mange søker dit. Hvorfor er kirken så viktig i slike situasjoner?
– For det første tror jeg at kirken har en sterkere rolle enn ofte statistikkene eller mange som sier at de er troende, indikerer. Jeg tror man søker til noe som udefinerbart større enn seg selv, og selvfølgelig til den meditasjonen og stillheten som kirkerommet faktisk kan gi. Jeg syns jo det er interessant å se etter 22. juli at det ikke bare var kristne eller nordmenn som gikk der. Jeg traff på muslimer og jøder i Domkirken i Oslo, som var innom for å få en stille stund og en refleksjon, etter å ha sett blomsterhavet og opplevd disse dagene som gav så utrolig sterke inntrykk. Det er jo slik at kirken symboliserer nærhet, medmenneskelighet og medfølelse – og det trenger man i krisetider.
Hvilket forhold har du til kirken?
– Jeg er en gammel KFUK speiderleder, så jeg har brukt mye tid i kirke- og menighetsarbeid tidligere i min tid. Jeg må innrømme at jeg har et litt sånn «til og fra forhold» til kirken. Jeg tror det er noe som er større enn oss. Jeg er ikke alltid sikker på om det som står i Bibelen på en måte er vårt kulturs uttrykk for det som er større, og at vi skal respektere andre kulturers uttrykk for sin religiøsitet. Derfor vil ikke jeg definere meg som en sånn bokstavtro kristen for alt som står, men jeg tror det er vår kulturs fortelling om noe som er større. Det gjør jo at jeg definerer meg både som kristen og annet. Innimellom er jeg veldig fornøyd med kirken og innimellom veldig uenig med kirken.
{snippet video|92478}
Redigering: Per Gunnar Økland
Du har hatt din bakgrunn på Vestlandet hvor kristentroen sto sterkt. Hva betydde troen for deg i din oppvekst?
– Jeg kom fra en familie som pleide med litt ujevne mellomrom å gå i kirken, og jeg er oppvokst i Domkirken i Bergen som min menighetskirke. Der var Per Lønning domprost. Mitt forhold er jo ofte å tenke at alle prester skal høres ut som ham med sånn malmfull bergensk stemme. Rammen rundt var mye barne- og ungdoms aktivitet. Jeg definerte meg jo da i tiden jeg holdt på som KFUK speiderleder som personlig kristen og var opptatt av det. Det har vært med på å forme mitt verdigrunnlag, men som jeg sier: Jeg tenker ofte at det er greit å være protestant for da er det et forhold mellom deg og Gud, og alle disse mellommennene imellom, som mener så mye, de er jeg ikke alltid enige i.
Landet vårt blir stadig mer og mer flerkulturelt og vi har fått nye landsmenn som har en annen bakgrunn enn de fleste i Norge. Hvor viktig er det at vi deler den kristne troen med våre nye landsmenn?
– Jeg tror det viktigste vi gjør som samfunn er at vi respekterer de ulike religioner. Jeg tror faktisk at religiøse personer, folk som er kristne, om de er muslimer, jøder, hinduer eller sikher opplever det samme i et sekulært samfunn som vårt. Folk er skeptiske til at du tror i det hele tatt, og at du er overbevist om at det er noe som er større enn livet på jorden og menneskeheten. Jeg tror det er viktig at vi ser fellesskapet i dette. Den største utfordringen vi har er egentlig mellom de som tror, og de som er sekulære og som ikke tror, og som egentlig har litt overtaket i den offentlige debatten i Norge. Det er viktig at vi finner et godt samarbeid mellom de ulike menigheter, at man kan snakke om dette uten konflikt. Jeg syns jo det er flott at i Norge er Sikher og Shia ganske godt sammensveiset, mens vi ser at i andre deler av verden så er det faktisk en krigsflate mellom disse to ulike former for Islam. Det er litt slik det var mellom protestanter og katolikker for 5-600 år siden. Jeg føler at det er veldig viktig at vi ikke blir utfordret av at andre tror på noe. Jeg tror vi må se og respektere det at folk tror.
I Troens Bevis arbeider vi i mange land og forholder oss med stor respekt til ulike kulturer og religioner, men jobber for å spre evangeliet om Jesus og det kristne menneskesynet. Hva synes du om denne kontakten og at vi er opptatt av å drive misjon?
– Jeg mener at dette er en del av religionsfriheten, retten til å misjonere rundt omkring, det er en del av menneskerettighetene våre. Det er lov for folk å forsøke å rekruttere til sin tro og det skal man respektere. Det mener jeg at alle land skal gjøre. Jeg mener også at det er bra. Jeg mener jo at verdiene i vårt samfunn i stor grad er bygget på vår kristne kulturarv, og jeg mener at det er verdier som faktisk vil være viktige i mange land. I de land med stor grad av kastesystemer for eksempel, som har store forskjeller mellom folk, så vil budskapet om at alle mennesker har samme verdi være et viktig og ganske revolusjonært budskap i mange land. Dette syns jeg er viktig, og samtidig tror jeg det er viktig at vi også respekterer at man tror på noe annet, og det må være en gjensidighet i dette. Vi må også tåle at noen misjonerer for sine religioner i Norge, når vi misjonerer for vår kristne tro andre steder.
Kristendommen har preget vårt eget samfunn gjennom mange hundre år. Den har preget vår kultur, vår historie og vårt menneskesyn. Hvor viktig er det at vi tar vare på dette i framtida?
– Jeg mener at om du tror eller ikke tror er ditt private, selvstendige valg. Jeg tror vi skal passe på at det ikke er de offentlige myndighetene som skal agitere en tro på noe som helst område. Men jeg tror det er veldig viktig at vi har kunnskap om vår historiske bakgrunn, kunnskap om Bibelen og om Jesu liv. Det er viktig å ha det for å forstå veldig mange nøkkelbegreper om vårt eget samfunn. Når vi behandlet den nye formålsparagrafen for barnehager og skoler for en og en halv stortingsperiode siden, så var vi jo opptatt av å si at vi skulle skape en stor enighet. Det å si at vi skulle ha en kristen formålsparagraf var kanskje ikke lenger naturlig når vi skulle avvikle statskirkeordningen, men det å ta vare på viktige begreper som den kristne kulturarven har stått for og brakt til vårt samfunn, det var noe av det som var viktig da vi kom til Stortinget og hadde den diskusjonen. Ett av de områdene som jeg syns var veldig viktige, var konseptet tilgivelse, som jeg mener er ett av de viktigste budskapene fra Jesus, at du skal faktisk tilgi, du skal forsøke å sette deg inn i andre, du skal ikke drive med hevn. Det er en forskjell på Det Gamle Testamentet og Det Nye Testamentet som ikke minst er basert på dette. Så er det noen andre religioner som også har tilgivelse som et konsept. Buddhismen har bl.a. det som en viktig del. For oss er det viktig å ta med oss disse begrepene for de er så viktige i vårt samfunn. Derfor syns jeg det var viktig at vi i stedet for å lage en generell politisk formålsparagraf, om at barnehagene skulle bidra til at vi blir gode samfunnsmennesker, så har vi heller nevnt noen av disse nøkkelverdiene i formålsparagrafen. Det syns jeg er en måte å ta vare på dette på. Da har man fått en enighet rundt egentlig viktige sentrale begreper som kristendommen har ført inn i vårt samfunn, inn i formålsparagrafen.
Det står i Bibelen at vi skal be for de som er ledere på ulike plan. Jeg vet at det er veldig mange som ber for deg fordi du er Statsminister. Hva syns du om det?
– Det syns jeg er veldig hyggelig. Jeg syns det er fint å vite at man både ber for myndighetene, ber for god utøvelse, og selvfølgelig at jeg opplever at man ber for meg som person. Det er en veldig fin opplevelse å ta med seg.
Hva betyr Gud for deg i din hverdag nå?
– Jeg pleier å si at jeg tror at det er noe som er større enn oss. Jeg tror det er et liv, og jeg håper på et liv etter døden. Det er kanskje mest det håpet man har, hvis ikke så virker alt så endelig. Jeg tror ikke jeg vil si at jeg hver dag går rundt og reflekterer så mye over dette, men jeg mener at de etiske verdiene som jeg har med meg, har vært viktige i de valgene jeg gjør. Jeg mener det er viktig å tenke gjennom hvordan man er ovenfor andre, det som heter nestekjærlighet, tilgivelse, disse viktige budskapene fra Jesus, å ha de med seg videre – det forsøker jeg å ha med meg inn i politikken i hverdagen.
Hva vet du om Troens Bevis og Sarons Dal?
– Jeg vet at dere har store møter hver eneste sommer, jeg har vært invitert noen ganger, men det passet alltid veldig dårlig med min families ferieplaner. Jeg vet også at det blir drevet mye internasjonalt arbeid og at det er et stort stevne for mange kristne i Norge å komme til.
Har du en personlig hilsen til alle stevnedeltagerne i Sarons Dal?
– Ja, jeg vil ønske dere lykke til i løpet av den uken dere møtes til diskusjon, samtaler og bønn. Dessuten håper jeg at alt det gode dere får igjen av en sånn uke bringer et godt nytt år – hele neste år. Det er viktig å ta med seg de gode opplevelsene inn i hverdagen, avslutter statsminister Erna Solberg.
Vi takker hjertelig for intervjuet!