Vi går ikke til kirke

– Like lite som det går an å være ”singel-kristen”, går det an å være ”singel-kirke”, skriver Arnfinn Clementsen som månedens spaltist.


Kanskje en provoserende tittel på denne artikkelen, men jeg skal forklare hva jeg mener. Kirke er ikke en bygning, men et folk. Vi går ikke til kirke, vi er kirke. Søndag og andre dager møtes vi som kirke – i “kirken”! Ikke misforstå meg. Selvsagt er det veldig viktig for en kirke å ha et kirkebygg, et samlingssted, et arbeidsredskap, et senter for arbeidet. 


Jesus sa “Jeg vil bygge min kirke”. Han mente selvsagt ikke kirkebygninger over hele verden, selv om det er vel og bra, men han tenkte på sin levende kirke bestående av levende mennesker som tror på ham.
 
Alle kristne er en del av Jesu Kristi kirke på jord, men det er også viktig å være en del av en lokal kirke der en bor. Jeg setter høyt den lokale kirken jeg er en del av. Søndag er “kirkedag” hvor vi alle samles som kirke – i kirken. 

En kirke som ikke samles er ingen kirke. Men kirken fungerer hver dag, i hverdag og fest, og samles i “hjem og kirke”. Verden fortjener mer enn kirkebygninger. Verden behøver levende kirker med levende mennesker som forkynner Jesus og bringer håp og framtidstro! 


Ingen er kirke eller menighet alene. I samme øyeblikk som et menneske tar imot Jesus som sin frelser innlemmes det i Jesu Kristi kropp eller kirke på jord.

 Denne kirken finnes over hele verden; i alle land, byer og bygder, og den teller hundretalls på hundretalls millioner og vokser for hver eneste dag. Den er Jesus selv tilstede i verden.


Denne globale kirken fratar oss ikke behovet for å være med i en lokal kirke der vi bor.

 Ingen er en “singel-kristen”. Å være en del av en lokal menighet hvor det finnes undervisning og fellesskap, bønn og lovsang, pastor og lederskap, er en viktig del av det kristne livet. 

Vi er “medlemmer” til hverandre og det leves ut i og fra den lokale forsamlingen.

Noen leter etter den “fullkomne menighet”. Jeg kan fortelle at den finnes ikke. Og hvis den fantes og jeg eller du ble medlem, ville den bli ødelagt. Kirke er ikke for perfekte mennesker, og den består ikke av en ”åndelig elite” eller en ”forening av spesielt religiøse mennesker”.

 Kirken består av alminnelige mennesker som deg og meg som har ønsket Jesus velkommen inn i sine liv, og den har en åpen dør til alle mennesker. 


Vi behøver å se det store bildet samtidig som vi står sammen i det nære for å bringe Jesus ut til nye mennesker og nye generasjoner i vårt nærmiljø!

Det er heller ingen ”singel kirker”. Like lite som det går an å være ”singel-kristen”, går det an å være ”singel-kirke”. Både den enkelte troende og enhver lokal kirke hører sammen med hele Jesu Kristi kropp, både lokalt og globalt.

 Jeg tror på selvstendige kirker som er frie til å følge sin visjon og sitt kall, men samtidig er de ikke uavhengige av andre! Jeg ser det som en styrke for en kirke å være en del av et større fellesskap eller nettverk. Jeg tror det er en forutsetning hvis en skal vokse, ha innflytelse og forandre en nasjon. Men relasjon er viktigere enn organisasjon.


Vi trenger å skjerpe vårt fokus. Ingen kristen er kalt til å stå alene. Ingen kirke er tjent med å stå alene. Bare sammen er vi sterke. Jeg tror på relasjoner og nettverk, både innenfor, utenfor og på tvers av gamle kirkesamfunn. 

Det er relasjonene, behovene og visjonen om å bringe Jesus til landet og neste generasjon som skaper et ekte fundament og engasjement for samarbeid og gjennombrudd. Vårt land behøver at lokale kirker reiser seg og står sammen som aldri før og fullfører oppdraget Jesus gav oss, evangeliet fra vår ”dørstokk” til jordens ender! 


Norge trenger evangeliet. Verden trenger evangeliet. Det bør skjerpe vårt fokus! 
Takk Gud for Sarons Dal som samarbeider med lokale kirker, og er en stadig inspirasjon og påminnelse om å holde fokus!

Kilde: Troens Bevis bladet for oktober, 2017.

Troens Bevis er et månedlig misjonsblad med siste nytt fra misjonsfronten, vitnesbyrd og trosinspirerende artikler.



 

Gi en gave til misjonsarbeidet!

Se siste nyheter