Når Rune Edvardsen gikk ned trappene fra podiet søndag kveld for siste gang under sommerstevnet, var det ingen tvil om at Sommerstevnet 2009 satt et skillemerke som vil lede inn i en ny tid.

Helt fra første øyeblikk på åpningsmøte da Rune Edvardsen kalte forsamlingen og forkynnerne til å stå sammen som aldri før, har enhetsbudskapet preget alt som er blitt sagt og gjort under stevnet i år.

– Flere av talerne har sagt at de skal gjøre hva som helst for hverandre, at de vil gå ut sammen i Norge, ja i hele verden. Jeg føler at vi har opplevd noe helt spesielt, det er kommet en spesiell forventning, noe er nytt over oss alle.

Rune forteller at hele familien har opplevd stevnet som et veldig løft.

– Vi som familie følte nok et stort trøkk i begynnelsen med mye sorg og smerte. Vi gikk inn i det første stevnet uten Aril Edvardsen, og savnet var sterkt.
Men så kom liksom Gud og løftet oss opp i en trygghet, i et samarbeid og en ro som var uvanlig mektig. Stevnet har vært et fantastisk løft. Det å se partnerne gi sitt tilsagn og støtte slik vi har opplevde i løpet av uken, er helt ubeskrivelig.

Stevnet har uten tvil også vært fullt av høydepunkt. Det har vært uvanlig mange besøkende gjennom hele uken. Hundrevis av fornøyde barn kan reise hjem etter et kjempeopplegg på planetene. Aldri har det vært så mange frivillige medarbeidere. Talerne har levert klare og tidsaktuelle budskap. Reinhard Bonnke har sagt han vil støtte Rune Edvardsen både i Norge og ute i verden. Misjonsånden gløder og givergleden har vært stor.

– Hele uken har vært som et eneste stort høydepunkt, jeg vil ikke sette navn på noe bestemt. Det er som mange stempler har gitt ett stort avtrykk, alle har vært med på å tegne samme bilde. Nå ligger det et eventyr foran oss om du vil være med.

Samarbeid vil gi velsignelse
– Og så tror jeg på et samarbeid og en samling som vil føre til en masse velsignelse. Hvis det vi har opplevd på stevnet blir en realitet og et fundament å gå videre på, blir det fantastiske tider fremover!

– Nå håper jeg at partnerne står sammen med oss i samme ånd utover høsten. Hvis de fortsetter i den ånd som er blitt vist under stevnet, både med støtte, oppmuntring og velvilje, skal vi klare hva som helst!