Thor Heyerdahl snakket med Aril Edvardsen om Noahs flom og sivilisasjonens utbredelse fra Babel. Les det interessante og omfattende intervjuet fra 1998 da Aril besøkte Heyerdahl på Tenerife.

Aril Edvardsen:  Dr. Heyerdahl, Bibelen og Koranen forteller om en storflom for veldig lenge siden. Som vitenskapsmann forstår jeg at du også har bevis for at denne storflommen fant sted. Kan du fortelle oss om det?

Thor Heyerdahl:  Ja, det er med stor glede jeg har lest både Bibelen og Koranen, og jeg har også studert eldgamle skrifter fra mange deler av verden. Både i Asia, i oldtidens Amerika, og mange andre steder finner man at det refereres til Storflommen.

Det er forunderlig at både Koranen og Bibelen er enig om dette. Dette vet vi, fordi Bibelen og Koranen har samme kilde. Kanskje ikke alle muslimer, ei heller kristne vet det, men det er et faktum at Det gamle testamentet, som det er fremstilt, er likt både i Bibelen og i Koranen, helt fra skapelseshistorien og frem til Abrahams tid. Og i denne perioden hadde vi Storflommen. Det må ha vært Abraham som var den historiske personen som levde omkring 1800 – 1900 før Kristus, som brakte historien med seg fra Ur i Sumer i Mesopotamia.

ELDGAMLE LEIRTAVLER FORTELLER OM STORFLOMMEN

Det er interessant å se at om man går tilbake til steintavlene i Assyria, ja helt tilbake til de sumeriske leirtavler, vil man finne de samme tradisjonene, med kun noen få endringer. Språket er forskjellig, og derfor har Noahs navn forandret seg, mens historien forblir den samme.

Den første sumeriske versjon, som ble skrevet noen få generasjoner etter Storflommen er litt mer detaljert, mens den er litt mer moderert da den ble nedskrevet i Bibelen og Koranen. Det fortelles om en person som var en rettferdig mann og som trodde på Gud, og han adlød alle de moralske bud. Den eneste sanne Gud var for noen den gang solguden, for andre var han havguden, og for kristne og muslimer var han den eneste sanne Gud. Historien fra Sumer og fra alle deler av verden forteller at Gud straffet menneskene og de druknet. Men det var en mann som var lydhørt, og han og hans familie og dyrene ble spart. Han fikk advarselen: «Noe kommer til å skje, du må bygge en båt!» Disse forskjellige historiene opp gjennom tidene er ganske like over hele oldtidens verden, mens vi finner at i den siste versjonen ble to av hvert dyreart med ombord.

NOAHS ARK – DELVIS EN SIVBÅT

Det som interesserer meg mest er at i den korrekte oversettelsen av Bibelen, var arken bygd av papyrus, med et skrog av tre. Og i de gamle sumeriske skriftene var den personen som representerte Bibelens Noah blitt fortalt av solguden at han måtte rive ned sitt hus, som var bygd av siv, og bygge en båt. I dag kan man fremdeles se disse hus av siv som folket ennå bor i, i sumpene ved munningen av Eufrat og Tigris. Derfor var arken et skip bygd av siv, og jeg vet fra egen erfaring at man kan bygge et skip av siv så stort man vil.. Derfor virker originalversjonen realistisk.

Vi vet fra de tidligste helleristninger funnet i elvedalene fra Rødehavet til Egypt at vannet rant ut i Rødehavet. Vi har helleristninger av store sivbåter med dyr og mennesker om bord. I Bagdad finnes berømte sylindersegl i et arkeologisk museum, som er identiske med de som ble anvendt av de første faraoene. Disse segl fra det sumeriske kongedømmet viser deres konger som var ansett som guder ombord i sivbåter, sammen med dyr.

Storflomhistorien er en sammenhengende rød tråd helt fra eldgamle tider. Når man drar over til Amerika, finner du den samme historien hos oldtidsfolkene der, om en storflom blant de siviliserte oldtidsnasjonene fra Aztekernes imperium i nord – helt ned til Inka-imperiet. Alle hadde slike historier om denne store flommen. Etter denne store flommen kom det til nye sivilisasjoner.

Jeg kan følge historien om storflommen helt fra Andesfjellene og over Stillehavet til de polynesiske øyene. Og du finner historien over alt. Når vi ser dette i sammenheng med arkeologien så bekrefter den at 3000 år før Kristus fant det sted en stor flomkatastrofe i Irak – i Mesopotamia – som etterlot seg over tre meter tykt slam. Den tidligste befolkningen ble borte og etter flommen dukker spor etter mennesker, sumerene, opp igjen og begynner å bygge i Eridu i Ur.

Jeg mener at historien om Storflommen er noe vi og vitenskapen burde ta på alvor.

BEVIS OVER HELE VERDEN FOR STORFLOMMEN

Aril Edvardsen: – Mener du at det virkelig er vitenskapelig bevis for Storflommen?: – Det finnes vitenskapelig bevis for at i Mesopotamia var det enten en flom som kom nedover elven, eller at flommen har kommet inn fra havet. Denne flommen begravde alle menneskene i Ur, og beviset er leirslam på en dybde av over 3 meter. Det finnes bevis i alle deler av verden at det er mest sannsynlig at flommen har kommet inn fra Gulfen, i stedet for at det har kommet nedover, fordi det ser ut som om den var verdensvid. Denne verdensvide hendelsen er antatt å ha skjedd vel 3000 år før Kristus, akkurat som katastrofen i Mesopotamia.

Thor Heyerdal: Noe har også skjedd i Atlanterhavet, fordi Island sprakk. Gjennom hele Island renner det en dyp kløft, og den fortsetter langsmed havet inn i Atlanterhavet. Tilfeldigvis har et stort tre kilt seg fast i lavaen. Treet ble petrifisert (forkullet) og er datert til å være 5000 år gammelt – dvs 3000 år før Kristus. Det var i Atlanterhavet.

DEN FØRSTE EL NINÕ

Tar man for seg Stillehavet, så har jeg arbeidet i fem år med arkeologiske utgravninger der. Arkeologer fra Nord-Amerika som har vært i mitt team, har fortsatt med sine egne utgravninger etter at jeg flyttet hit til Kanariøyene for å restaurere pyramidene her i Guimar. De har studert levninger langs ved Stillehavskysten av bløtdyr som ble spist av oldtidsbefolkningen. De har også tidfestet periodene når El Ninõ slo til. El Ninõ er fortsatt en del av vår tid, for når det er El Ninõ-år skjer det store meteorologiske katastrofer, ikke bare i Peru, men i mange steder av verden. Vinteren 1997 – 1998 har jo vært et El Ninõ-år.

Men det som forskerne nå har oppdaget er at det første El Ninõ-året var ca. 3000 år før Kristus. Før den tid fantes det ikke El Ninõ-år eller El Ninõ-flom. Derfor har noe skjedd, noe stort har skjedd, som har forandret vannstrømmene. El Ninõ strømmen fantes aldri utenfor kysten av Peru før etter år 3000 før Kristus.

Som vitenskapsmann, og sammen med mine kolleger, planlegger vi en større kongress her på Tenerife, kanskje til neste år – for å diskutere hva som hendte ca år 3000 før Kristus. Og vi må komme sammen både vitenskapsmenn, arkeologer, meteorologer, geologer og paleografer – for noe har skjedd! Vi vet at noe har skjedd, men vitenskapen vet ikke hva som skjedde med jorden ca. 3000 år før Kristus.

BABELS TÅRN

Aril Edvardsen: – Bibelen forteller at en stund etter Storflommen bygde menneskene Babels tårn som var en pyramide eller såkalt ziggurat, og siden ble de spredt rundt om i verden. Har du funnet noen bevis for at dette har skjedd?

Thor Heyerdahl:  Menneskene på den tiden hadde skapt et samfunn som vi bare kan undres over. Historien om storflommen og Babels tårn er ikke bare deres egen muntlige historie, men det er også oldtidsfolkenes skrevne historie. Sumerene og oldtidens egyptere hadde allerede oppfunnet skrift. Derfor skal vi lese det, deler av det som symbolikk, og deler av det som om det var skjedd over tid.

Jeg er veldig imponert over historien om Storflommen, og jeg tror historien var nedskrevet på gresk lenge før Det gamle testamentet var kjent der. Så derfor er den universal.

Når vi snakker om Babels tårn, kan vi heller ikke forkaste denne historien. Vi kan gjerne undres over basisen for historien. Hvis du reiser til Babylon, er det et arkeologisk faktum at man der finner restene av en ziggurat, og det lokale skiltet som leder turistene dit har blitt satt opp av muslimer. Det er enda et bevis for de kristne og for jødene – som viser hvor mye disse tre religioner har til felles fra Bibelen. Skiltet i Babylon sier: «Babels tårn», og ruinene av denne store høyde av brente og kuste fragmenter ligger ved Borsippa, som var en «bydel» i det gamle Babylon.

Det er ingen tvil om at dette var en enorm ziggurat på den tiden. Jeg tror ikke at alle menneskene var til stede akkurat der og da, og fór ut til alle verdensdeler, men for dem som var til stede, stemmer historien. Vi vet at herskerne i Babylon forflyttet hele nasjoner, så som jødene i eksil, og brakte dem til Babylon. Og fra historien vet vi at for å bygge en slik ziggurat trengtes det mange mennesker – slaver og andre som de brakte fra mange deler av området. Og på den tiden da Babels tårn ble ødelagt, enten ved en naturkatastrofe eller krig, ble menneskene spredt rundt omkring i verden. Dette er ikke et eventyr, men det er en hendelse som har satt seg fast hos de skriftlærde på den tiden.

DEN SUMERISKE KULTUR «EKSPLODERTE» UTOVER VERDEN

Aril Edvardsen: – I ditt arbeide gjennom, mange år, hvor du har gjort utgravninger på mange, mange steder utover hele verden, har du funnet tegn på at den sumeriske sivilisasjon og kultur, med sivbåter, pyramider og ziggurater og andre symboler har spredd seg utover verden?

Thor Heyerdahl: – Ja, helt bestemt. Det som er merkverdig er at arkeologien gjør et kjempehopp akkurat rundt år 3000 før Kristus. I de fleste tilfeller er det tidfestet til 3100 før Kristus, for å være helt nøyaktig. Man har tidfestet det første sumeriske kongedømme til denne tiden. Det samme gjelder Egypts første dynasti. Men også i Indusdalen, i Mohenjo Daro og Harappa, dukket plutselig den tredje av de tre stedene for oldtidens sivilisasjon opp. Alt begynte helt plutselig rundt år 3000 – 3100 før Kristus. Aldri senere har den faraoniske familie oppnådd en høyere kulturell og arkitektonisk nivå. Og det første kongedømmet i Sumer var det mest imponerende, likedan i Indusdalen. De begynner plutselig på samme høye nivå, og forfaller gradvis.

SIVILISASJONEN SPRES AV HAVGÅENDE SIVSKIP OG HAVSEILERE

Det som er mest bemerkelsesverdig, er at på nøyaktig det samme tidspunkt finner vi de første bevis for navigasjon på havet, som førte til handel mellom den egyptiske, sumeriske og Indusdalens sivilisasjoner. Da finner vi illustrasjoner av havgående skip. Skipene hadde en veldig høy akterende. Det finner man ikke på en elvebåt. Og alle disse oldtidens illustrasjonene viser båter som ble bygd av siv. Noen av dem har også påbygd kahytter, og man ser illustrasjoner av mast og seil, og noen med dyr ombord. Man ser store skip.

Før jeg begynte å forske på disse skip, var oldtidens skip ansett som ikke-sjødyktige. Det ble sagt at disse sivbåtene kun var brukt på Nilen eller på elvene i Mesopotamia og i Indusdalen. For meg var det oppsiktsvekkende at arkeologi og historie viser at sivilisasjonen og sivbåtene dukket opp samtidig. Og det tror jeg ikke er en tilfeldighet, fordi fra det øyeblikk mennesket oppdaget hvordan man kunne bygge et skip, ville mennesket begynne å reise, på jakt etter nye råvarer, som for eksempel kobber. Her tror jeg at vi har forbindelsen hvor Sumer (Mesopotamia) spiller en viktig rolle i Indusdalen, østover, og i Nilen vestover. I samme periode, omkring år 3000 før Kristus, gjør sivilisasjonen et hopp også på øyene i Middelhavet, så som på Kypros, Kreta og Malta. Antagelig har navigasjon på havene da foregått over en tid allerede. Men den store eksplosjonen har foregått mer eller mindre innenfor ett århundre.

UT I ATLANTERHAVET

Det er også oppsiktsvekkende at i den samme perioden vet vi at de som senere ble kalt fønikerne, Bibelens kanaanitter, og menneskene rundt Middelhavet, seilte ut til Atlanterhavet gjennom Gibraltar. De bosatte seg også på Atlanterhavskysten av Marokko, hovedsakelig rundt Lixus, men også mange andre steder på Atlantehavskystene fra Nord-Afrika til Irland og De britiske øyer. Akkurat i dette samme århundre er det også at vi finner at olmecene brakte sivilisasjonen til Den meksikanske gulf.

Nøyaktig i dette samme århundre da kanaanittene grunnla havnebyer som Lixus på Marokkos Atlanterhavskyst, begynte olmecene på den andre siden av Atlanterhavet å skrive hieroglyfer på steinstøtter og risse inn og hugge ut figurer av mennesker med semittisk utseende, og kjempehoder med negroide utseende langs Den meksikanske gulf, over hele Vera Cruz og Tabasco-provinsene. Disse olmecene grunnla sivilisasjonens begynnelse i Mellom-Amerika, hvorfra mayafolket og aztekene senere arvet sin høytstående sivilisasjon.

VESTOVER TIL AMERIKA MED KANARISTRØMMEN

Jeg har en sterke mistanke, eller følelse, av at noe beveget seg vestover med solen. Noe vokste frem i området rundt Den persiske gulf, i Sumer – og spredte seg til områdene i nærheten, så som Rødehavet, Middelhavet, Nildalen, og videre til øyene i Middelhavet, og fortsatte gradvis utover til det åpne Atlanterhavet.

På samme tid som kanaanittene (fønikerne) bygde store og viktige kulturelle sentra, handelsentra og store havnebyer på Atlanterhavskysten av Marokko, slik som det megalittiske Lixus. På samme tid sprang det opp en mektig sivilisasjon på den andre siden av Atlanterhavet innerst i Mexicogulfen. På begge sider av Atlanterhavet skaptes det da en sivilisasjon som kunne lese og skrive.

Med Kanaristrømmen, som går fra Marokko til Mexico kunne de få gratis billett til Amerika. Og jeg har også en sterk følelse av at straks menneskene kom ut fra Middelhavet, ut i det åpne Atlanterhavet, vet jeg at de ikke kunne unngå å se den 3.718 meter høye vulkanen Teide her på Tenerife. Går man høyt nok opp i fjellene i Marokko, kan man se fjellene på Kanariøyene langt ute i Atlanterhavet. Den nærmeste øya ligger bare ca. 100 km fra Afrikakysten, og Kanariøyene strekker seg videre ca. 480 km ut i Atlanterhavet.

Da vi seilte med sivbåt, Ra-båtene, to ganger fra Afrika til Amerika, over Atlanterhavet, startet vi fra kysten av Marokko, og begge gangene så vi vulkanen Teide her på Tenerife. Jeg tror at Kanariøyene ble influert av disse oldtidens sjøfarerne som dro ut i Atlanterhavet fra Marokko. Sammen med folkegrupper fra Marokko og Nordvestkysten av Afrika var det noen som slo seg ned her på Kanariøyene. Det fantes ikke gull eller sølv, eller andre metaller her, men noen slo seg ned her på Kanariøyene. Og jeg tror at noen av disse havseilerne, slik som Columbus, seilte fra Kanariøyene til Amerika, ble tatt av Kanaristrømmen ved Gibraltar og seilte like over Atlanterhavet til Amerika.

Jeg har selv reist med oldtidens sivbåter som vitenskapen mente ikke var sjødyktig. Derfor vet jeg at det ikke er et praktisk problem å seile over Atlanterhavet. For meg ville det ha vært mer underlig om ikke noen av de sjødyktige menneskene skulle ha havnet i Amerika, enn at de ikke havnet der.

OVER TRE VERDENSHAV I FORHISTORISKE FARTØYER

Det er meningsløst å fortsette diskusjonen om noen kunne ha krysset havet før Columbus, eller om vikingene var de første over Atlanterhavet 500 år før Columbus. Jeg vet av personlig erfaring at båtene man bygde i år 3000 før Kristus var meget sjødyktige båter, som kunne klare seg i hvilken som helst storm. De var meget fleksible.

Sivilisasjonen som levde på denne tiden bygde store pyramider og hadde en enorm kunnskap om teknologi. De fortsatte med å bygge sivbåter i mange hundre år. Man må huske at i denne tiden fantes ikke sjøkart, og man visste ikke om hvor det fantes korallrev, farlig kyststrekninger eller strømninger. Men ingen båt er mer sikker enn en sivbåt. Om man går på et rev, vil den ikke synke. Bølgene kan ikke slå den i stykker, og den kan ikke fylles av vann eller synke, for vannet renner alltid ut av den.

Jeg kan summere mine egne opplevelser med to typer båter som man brukte i oldtiden. Jeg har selv seilt med sivbåten Tigris, av en sumerisk type. Den ble bygd i Mesopotamia med siv fra elven Tigris, faktisk fra det stedet som er kjent som Edens hage. Jeg seilte derfra helt til Indusdalen, og fortsatte med den samme båten fra Indusdalen til inngangen av Rødehavet. Jeg ankom Djibouti på den afrikanske kyst med et mannskap på 11 mann, som representerte 11 nasjoner. Blant dem var det jøder, kommunister, kapitalister, japanere, meksikanere – og alle var vi sammen. Og vi hadde heller ingen problemer med seilasen.

Jeg har også seilt i sivbåter fra Afrika, fra Lixus i Marokko, over hele Atlanterhavet. På vårt første forsøk med Ra I seilte vi i to måneder. På grunn av feilkonstruksjoner, måtte vi gi opp da vi var nesten fremme i Amerika. Men vi dro tilbake og bygde en ny sivbåt, og med Ra II seilte vi fra Marokko direkte til Barbados i Det karibiske hav på 57 dager. Derfor vet jeg at det er mulig, og veldig enkelt.

Jeg har også seilt med balsaflåten Kon Tiki, som var en inka og en før-inka båttype, som var bygd av tømmerstokker fra kysten av Peru. Vi seilte fra byen Callao i Peru, over Stillehavet, to ganger så langt som til Påskeøyene, helt til Tuamotoøyene i Polynesia. Derfor vet jeg at dette også er mulig.

Jeg ville ikke bli det minste overrasket om fremtidige arkeologer ville oppdage at Ferdinand Magellan ikke var den første til å seile rundt jorden. Det kan ha blitt gjort i denne type oldtidens båter. Jeg har selv, i min livstid, seilt over alle disse store verdenshav.

SEKS PYRAMIDER PÅ TENERIFE UTE I ATLANTERHAVET

Aril Edvardsen: – Og nå har du oppdaget noe sensasjonelt her på Kanariøyene. Du har oppdaget pyramider langt ute i Atlanterhavet som ligner både på pyramidene i oldtidens Amerika og i Den gamle verden. Fortell oss om disse pyramidene. Hvordan fant du dem?

Thor Heyerdahl: – Jeg fant dem ikke. Jeg oppdaget dem ikke, men jeg oppdaget at de var pyramider. De var kjent for lokalbefolkningen, helt sikkert tilbake til den første bosetningen. Faktisk kan ingen huske når de ble bygd, og det finnes ingen dokumenter om dem. Derfor er det klart at man kan tidfeste dem tilbake til før historie ble skrevet.

Lokalbefolkningen her på Tenerife hadde to forskjellige meninger om hva disse pyramidestrukturene var. Noen trodde at man hadde hatt besøk av skapninger fra en annen planet som hadde bygd disse pyramidene. Men så var det andre som sa: «Nei, nei. Det er tøv. Det var de første spanske Conquistadorene som ryddet land, og de har bare bygd opp sten på sten for å dyrke bananer og druer.»

Så snart jeg kom hit og så dem, forsto jeg at begge parter hadde feil. Men det var noen få av lokalbefolkningen som hadde en mistanke om hva det egentlig var, og at de var bygd av urbefolkningen på Kanariøyene, de såkalte guanchene. Men ingen ville høre på det.

BYGD AV SOLTILBEDERE – SOM PÅ BEGGE SIDER AV ATLANTEREN

De spanske myndighetene hadde ikke fattet noen interesse for pyramidene, heller ikke den lokale befolkningen på Kanariøyene da jeg kom hit. Men med det samme jeg så dem, med min erfaring fra slike byggverk både i Midtøsten, på øyene i Middelhavet, i Mexico og Peru, kunne jeg se at disse ikke var bygd av hverken vesener fra andre planeter eller av lokale bønder.

Pyramidene hadde en seremoniell struktur. Jeg kunne også se, som de lokale bøndene viste meg, at steinene de var bygd av var tilhugget stein av vulkanske steiner. Det var ikke den type stein som man gravde opp av jorden. Hvis du plukker opp steiner fra bakken, finner du at de er runde av vær og vind. Du kan ikke bygge en pyramide av slike steiner, for før eller siden ville de falle sammen. Disse pyramidene var bygd av uthugne lavastein som satt som limt sammen i mange hundre år.

Straks astronomer fra lokale universiteter undersøkte pyramidene ble det bekreftet at pyramidene var bygd astronomisk, orientert mot solen, linjet opp etter solvervsdagene og solnedgangen. Steinene var hugget flate på siden som vender utover, og hadde ingenting med steiner fra bakken å gjøre. Hjørnesteinene var hugd i vinkler, og alle trappegangene til toppen av pyramidene går opp fra vestsiden, slik at når man kommer opp på toppen, kan man se havet og solen når den går opp. Dette overbeviste meg om at disse menneskene var soltilbedere. Og vi vet at den tidlige befolkningen her – guanchene – tilba solen, akkurat slik som sumerene, egypterne og oldtidsfolkene i Amerika gjorde.

Disse seks pyramidene her i Guimar på Tenerife, der oldtidens guanche-konger regjerte, har plattformer, plazaer og seremonielle prosesjonsveier akkurat slik som pyramidene i oldtidens Amerika hadde, og slik pyramidene og zigguratene i Egypt og Sumer hadde. Likeså er pyramidene her på Kanariøyene solorienterte, bygd av folk som hadde astronomisk kunnskaper, som pyramidene som sumerene, egypterne, olmecene og mayaene hadde, på begge sider av Atlanteren, lenge før Columbus seilte til Amerika.

RESPEKT FOR BIBELEN

På grunn av mitt vennskap og gode kontakt med Fred Olsen fra Norge, ble vi enig om at han skulle kjøpe området for å bevare dette som en etnografisk park. Vi ble enige om at jeg skulle bosette meg her på Tenerife. Han skulle dekke alle kostnadene, hvis jeg utviklet denne kulturelle parken og etablerte et lokalt museum som viste de mulige transatlantiske havseilasene, som oldtidsfolkene har gjort før Columbus’ tid.

Og det er det som har skjedd her i Guimar. Jeg tror at de som besøker den etnografiske parken «Pyramidene i Guimar» skal få lov til å gjøre seg opp sin egen mening. Her i parken kan de besøkende se pyramidene, og i museet kan de se sivbåter, pyramider og gjenstander som oldtidens folk laget på begge sider av Atlanterhavet.

Her er fakta, du kan se hva menneskene laget i Middelhavsområdet, i Midtøsten og i Mexico og Peru, før europeerne kom. Disse viser store likheter og paralleller. Det er fakta jeg her kan vise folk. Jeg vil ikke gi dem svarene her i dette museumet. Det er opp til hver enkel å tenke ut hva som har skjedd.

Men jeg tror at menneskene som går gjennom museet her og ser dette, vil forstå at sivilisasjonen ikke begynte i Europa, men den begynte i Midtøsten, og har spredd seg derfra i mange retninger. Dette er grunnen til at mange vitenskapsmenn som nekter å tro på Gud, iallfall burde ha respekt for Bibelen. For i Bibelen finnes det rik og viktig historisk informasjon å hente fra Det gamle testamentet, som ble skrevet for lenge side av mennesker som visste mer om fortidens historie enn det vi gjør idag.

Dette intervjuet ble gjort som en del av undersøkelsene til 4 binds serien om Solgudens Autostrada skrevet av Aril Edvardsen.