Under åpningstalen lørdag kveld appellerte Rune Edvardsen til de kristne i landet om å gripe fatt i det norske vinnerinnstinktet og trå til der andre har gitt opp.

Med klare paralleller til det Rune Edvardsen selv har opplevd de siste årene på turer inn i Afrika og områder herjet av krig og håpløshet, oppmuntret han Norges kristne til å ta til seg noe av ”gutsen” som ellers preger den norske folkesjela:

“Er det noe som andre sier er umulig, som å bestige en fjelltopp, så er nordmenn der. Det er noe av den “gutsen” vi som kristne må ha. Når FN og hjelpemannskap drar, da er det Jesus som er tilbake. Han vil aldri forlate disse folkene, men noen må bringe Jesus til dem.”

Rune fortsatte med å si at: ”Linken mellom verdens 2.8 millioner unådde og himmelen, det er du og meg,” og han oppfordret de kristne til å være til stede i andre folks liv med sitt eget vitnesbyrd om en levende Jesus.

Han oppmuntret også stevnedeltagerne til å få inn de gode verdiene i landet gjennom sine vitnesbyrd.

”Vitnesbyrdet er avgjørende, i en rettssak er vitnesbyrdet fellende. Ved signeringer av viktige dokument, som skjøter osv., må en ha signaturen til vitner. I verden er det mellom 1.5 og 2 millioner som har ett personlig vitnesbyrd om Jesus, det er det verden trenger å høre.”

Og han fortsatte med og si:

”Mennesker som ser deg, ser Jesus. Er du kjent for å være sur, får de et slikt bilde av Gud. Er du vennlig og tilstede i andres liv får de et fantastisk Gudsbilde.”

Men han la også til en liten påminnelse om å oppføre seg med takt og tone og ikke bli en ”evangeliseringsterrorist, for det virker ikke.”

Rune minte om at der evangeliet går frem i verden, koster det litt å være en kristen.
”Det må heller ikke bli for bekvemmelig. Det kommer ikke til å skje noe i ditt liv ved bare å vente. Du må gjøre noe, som kan koste litt av både tid og ferie.”

Han avsluttet med å fortelle historien fra første gang han skulle tale til muslimer i Pakistan. Han hadde lånt fem punkter fra Arils taler, men de var oppbrukt på fem minutter, og nå stod han der rådløs og tom for ord:

”Men så kom det til meg at dette må jeg gjøre på min egen måte, og jeg begynte ganske enkelt å fortelle hva Jesus har gjort for meg i mitt liv og slekt i generasjoner, og det er det jeg har fortsatt med”, sa Rune før ha avsluttet møte med bønn.