Det var stor glede og forventning til året sommerstevne i Sarons Dal. Derfor er det så flott å kunne skrive i etterkant at sommerstevnet ble en fest på alle måter! På flere områder overgikk stevnet våre forventninger. Derfor er vi svært takknemlig!

Fjorårets sommerstevne var jo helt spesielt: Det var første stevnet etter Aril Edvardsens død. Vi regnet da med at mange ville komme for å vise solidaritet og takk til det store arbeidet Aril hadde bygget opp. Slik ble det også – og særlig onsdagskvelden i fjor med Reinhard Boonke minnet om ”gode gamle dager” med sprengfull hall.

Denne gangen var hverdagen kommet og vi skulle arrangere det første ”ordinære” stevnet uten spesielle trekkplaster. Det skulle være et vanlig stevne med stort sett norske forkynnere. Desto gledeligere var det at sommerstevnet ble en slik fest.

I de senere år har vi satset betydelig på planetene. Det har vist seg å være en genial satsing som har resultert i at mange barn med foreldre har kommet til Sarons Dal. I år slo søkningen til planetene alle rekorder. Til sammen deltok 682 barn / ungdom på planetene. Med seg hadde planetene hele 158 medarbeidere. Tenk hvilke frukter som vil komme av dette arbeidet! Vi ser det allerede! Det yret av barn rundt Sarons Dal-hallen stevneuken. Et fantastisk syn!

Kveldsmøtene samlet mye folk. Mandag kvelden var det flest. Da måtte en bære inn ekstra benker for at alle skulle få en sitteplass. 700 benker var da inne i hallen. Et forsiktig anslag med minst tre personer på hver benk gir over 2000 mennesker. Det var Emanuel Minos som talte den kvelden. Emanuel Minos, 85-åringen, samlet full hall mandagskvelden. Han talte inspirert om å være rede til Jesu gjenkomst.

I tillegg til alle de som kom på møtene i hallen, ble kveldsmøtene også overført via nærradioen til naboområdene. I år kunne også mange se møtene på Web-TV. Vi hadde et samarbeid med avisen Vårt Land og hver kveld fulgte rundt 1000 personer møtene gjennom Vårt Lands nettside. På mandagskvelden var 1483 personer innom nettsiden.

I julinummeret av Troens Bevis spurte vi Rune Edvardsen om hva som er han største bekymring. Han svarte slik:
– Det er om jeg er i stand til å få med meg misjonsfolket videre. Nå er hverdagen for lengst kommet, og jeg håper inderlig at støtten vil vedvare. Derfor trenger jeg et ”troens bevis” hver eneste dag. Behovene ute på feltene er så enorme, derfor trengs det visdom og Guds hjelp for virksomheten videre.

Det må være en stor lettelse og glede for Rune og konstatere at misjonsfolket står helhjertet med ham! I møtene der Rune talte var responsen stor.  Forsamlingen viste å sette pris på ham. Rune Edvardsen har befestet sin posisjon som misjonsleder, og han evner å være en brobygger og inspirator i kristen-Norge. Han fremstår med stor troverdighet og integritet.

Under en av ettermiddagene var det panelsamtale om evangeliets framtidsmuligheter i Norge. Både hindringer og muligheter for evangeliets utbredelse ble nevnt. Hindringene som ble nevnt var blant annet isolasjon. Menighetene selv kan være en hindring ved at en blir seg selv nok.

Mulighetene i dag med å utbre evangeliet er store, ble det sagt. Vår egen kjærlighet til Jesus er det sterkeste vi har. Vi må bruke hjemmene våre som en ressurs. Dessuten er det stor åpenhet for det overnaturlige blant folk i dag. Det er høysesong for å formidle Guds kraft ut til menneskene i dag.