Alle mennesker har samme verdi, og derfor må vi anstrenge oss ekstra for å nå frem med hjelp til de aller mest sårbare, sier bistands- og utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) til magasinet Troens Bevis. Jesu ord og væremåte motiverer han også.

Hva er den største utfordringen som utviklingsminister?
Utfordringen og gleden i lederskap er å kombinere tydelighet om visjonen, prioriteringene og retningen for arbeidet, samtidig som man ser og verdsetter de flotte medarbeiderne og fagfolkene man får jobbe sammen med.

For KrF er det viktig å rette bistanden inn mot de aller fattigste og mest utsatte. Det kan være ofre for moderne slaveri, barn i områder med krise og konflikt, eller personer med funksjonsnedsettelser – som mange steder ikke får oppfylt de aller mest grunnleggende rettighetene de har krav på. Alle mennesker har samme verdi, og derfor må vi anstrenge oss ekstra for å nå frem med hjelp til de aller mest sårbare. Dette menneskesynet, og prinsippet om at ingen skal utelates ønsker jeg skal ligge til grunn for alt norsk bistandsarbeid.

Hva frustrerer deg mest i jobben?
Selv om vi her i Norge har vært lite rammet av pandemien sammenlignet med verdens fattige, har det vært frustrerende å ikke kunne reise for å være tettere på mange av de viktige prosjektene norske bistandspenger går til og de menneskene som er berørt. Det har blitt hundrevis av videomøter med ministre, organisasjoner og engasjerte mennesker i fra alle verdenshjørner, men det kan på ingen måte erstatte de fysiske møtene.

Hvorfor er det så stille i media og blant norske politikere angående krigen i Myanmar?
Det som skjer i Myanmar nå er dypt tragisk, og det er all grunn til å si veldig tydelig ifra mot den råskap og brutaliteten som de militære kuppmakerne utviser. De modige borgerne, som nekter å gi slipp på frihet og demokrati, fortjener også vår støtte og oppmerksomhet. Heldigvis er det også en del politikere og noen medier som gir oppmerksomhet til det grufulle som skjer i Myanmar. Her vil jeg gi honnør til min partileder, Kjell Ingolf Ropstad, som både har tatt det opp i viktige taler til partiet og fremmet partiuttalelser om situasjonen.

Grunnen til at så mange er stille om saken er kanskje at det oppleves langt borte, eller at man synes det er vanskelig å få oversikt over konflikten. Flere vet nok knapt hvor landet ligger og vet lite om det, selv om mange har hørt om Aung San Suu Kyi.

Jeg er sånn sett heldig siden jeg både har vært i landet og får daglige rapporter her i Utenriksdepartementet. I tillegg har jeg regelmessig kontakt med Rune Edvardsen og flere andre som har et dypt engasjement for folket i Myanmar.

Hva kan gjøres for å endre forholdene i Myanmar?
En klar og massiv internasjonal fordømmelse av militærregimets maktovertakelse, effektive økonomiske straffetiltak og støtte til de demokratiske kreftene er tiltak som det internasjonale samfunnet bør ta.

Fra norsk side har vi fordømt kuppet og frosset all bistand som er knyttet til myndighetene i landet. Vi har i stedet rettet bistanden inn mot sivilsamfunnsorganisasjoner og andre som hjelper utsatte grupper i landet, og til nødhjelp og matvarehjelp til folket i Myanmar. Det er en måte å signalisere at vi står fortsatt med folket i Myanmar, selv om vi tar avstand fra kuppmakerne.

I tillegg har vi også arbeidet for tydelige reaksjoner mot den militære maktovertakelsen og voldsutøvelsen gjennom vårt medlemskap i Sikkerhetsrådet.

Rune Edvardsen har virkelig reist seg opp for å forsvare de som blir undertrykt i denne grusomme krigen. Bør flere engasjere seg, og hva kan vi gjøre?
Ja, definitivt. Flere bør engasjere seg. Det er helt avgjørende at de undertrykte i Myanmar, Jemen, Syria og i andre land i konflikt har mennesker som står opp for dem og kjemper deres sak. Vi har sett gang etter gang hvordan engasjement for fred, demokrati og bekjempelse av fattigdom kan føre til store forandringer, både for enkeltmennesker og hele samfunn.

Som enkeltmennesker kan vi kreve at politiske ledere engasjerer seg, vi kan gi til de som bringer hjelp og støtte, og så er jo jeg blant de som tror at «det er makt i de foldede hender».

Hvordan holder troen deg oppe når du ser så mye urettferdighet og nød i verden?
Som troende har vi et levende håp om at en dag skal rettferdighet råde og ondskapen ikke lenger ha noen plass. Det er et viktig perspektiv og en trøst.

Samtidig driver Jesu ord og eksempel oss til kamp mot urettferdigheten rundt oss. Han som identifiserte seg fullstendig med de som var satt utenfor, nedbøyd og slått ut. Ja, så til de grader at han sa: – Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.

I sin programerklæring, snakket Jesus om at Herrens Ånd var over ham, for å forkynne et godt budskap for fattige, for å rope ut at fanger skal få frihet og for å sette undertrykte fri … Jeg tror at det som var så viktig for Jesus, også må være viktig for alle oss som vil være hans etterfølgere.

Hvorfor er misjonsorganisasjoner som Troens Bevis viktig?
Det er egentlig et ganske lett spørsmål. Siden oppstarten har Troens Bevis nådd millioner av mennesker med de gode nyhetene om Jesu kjærlighet og nåde. Tenk hvilken betydning det har hatt for enkeltpersoner, familier, nabolag, landsbyer, og hele samfunn! Støtten fra partnere har også bidratt til å gi helsehjelp til tusener av mennesker, til å gi barn beskyttelse og skolegang og til å bygge brønner så folk har fått trygg tilgang til vann, avslutter bistands- og utviklingsminister Dag Inge Ulstein.

-Alle mennesker har samme verdi, og derfor må vi anstrenge oss ekstra for å nå frem med hjelp til de aller mest sårbare, sier bistands- og utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF).

Kilde:  Troens Bevis bladet for juli 2021

Les trosinspirerende historier og siste nytt fra misjonsfeltene.
Få Troens Bevis bladet gratis i postkassen hver måned.