Rune Edvardsen forteller hvordan det var å gå i ferdiglagte gjerninger da misjonssatsningen i Sørøst-Asia begynte.

For en del år siden satt jeg ganske handlingslammet og redd med en stor misjonsorganisasjon i fanget. Jeg hadde nettopp mistet min gode pappa som de fleste så på som en bauta.

Jeg satt noen kvelder der han pleide å sitte i huset som mamma og pappa hadde i Florida.

Alt var liksom så stort. Jeg følte meg veldig liten oppi det hele.
Jeg tenkte på alle de store trosskritt som pappa hadde gjort. Han skapte en verdensomspennende virksomhet som nådde millioner. Det var en TV buss og 24 timers TV-sendinger på arabisk osv.

Hva skal det bli nå? – tenkte jeg der jeg satt. Har jeg forutsetningene? Har jeg samme momentum som han hadde? Hvor er det Gud vil med oss nå?

Så begynte det noe forsiktig inne i meg. Tankene om Sørøst-Asia og ekspansjon der vi allerede er i Asia. Det lå der i meg hele disse dagene og når kvelden kom og det ble stillere så kjente jeg meg utfordret og klar for noe jeg ikke hadde så god kjennskap til.

Den ene kvelden sa jeg til Sølvi og mamma: Når vi kommer hjem tar jeg ryggsekken og drar til Asia for der venter noe. Der er det mest folk og der vil jeg forsøke å finne kontakter.

Jeg hadde ingen kontakter – det var problemet. Jeg googlet litt og spurte noen jeg kjente og fikk 4 navn på blokka som jeg sendte en mail til og ba om et møte. En kort promo med følgende tekst: Jeg kommer til Asia de neste 10 dagene og tror vi skal møtes. Se denne videoen og be over det og si fra om du har mulighet, så kommer jeg til deg.

Jeg dro. To av de jeg hadde på blokka ble sentrale samarbeidspartnere mens de andre ble liksom bare borte. Jeg møtte rundt 10 personer og siste dag før jeg skal hjem er jeg i Thailand og har ikke funnet noen der. Men jeg har en lokal pastor noen foreslo, og da vi møtes skjer noe spesielt. Hans far kjente min far og er venn av en av min fars gamle venner – pastor Nirut Chandkorn. Han ringer Nirut der og da og sier jeg har Aril Edvardsens sønn her, si hallo til han.

I andre enden av linjen hører jeg en mann gråte og si jeg elsket din far, og han hjalp meg å bygge denne tjenesten i starten. Hvor er du? – jeg kommer dit med det samme.

Slik møttes vi og nå er det andre generasjon av begge familier som jobber sammen. Vi har 40 evangelister og Brevskole der. Mange nye kirker er startet og det ruller bare videre.

På den turen ble det skapt noen sterke relasjoner. Siden da er det mange hundre nye evangelister ute på feltene. I Kambodsja, Myanmar, Kina, Vietnam, Nepal, India, Indonesia og nå Laos.

1200 nasjonale misjonærer er støttet av Troens Bevis. Jeg ber om at 5000 nasjonale misjonærer skal ut i tjeneste fra Troens Bevis. En dag kommer hjelpen derfra hvor evangeliet i dag suser fram.

Blessings

Rune Edvardsen