Når Rune Edvardsen besøker menigheter i Norge, er det som ofte misjonen som står i sentrum. Slik var det også da han besøkte Familiekirken i Sandnes søndag ettermiddag.

{snippet video|92310}
Video: Per Gunnar Økland

Etter en reise til Afrika og Asia ankom Rune Edvardsen Sola flyplass søndag formiddag. Med en 30 timers reise bak seg, og lite søvn, bydde han likevel på seg selv da han talte til Familiekirken Sandnes bare noen timer senere.

I Familiekirken begynte Rune med å stille spørsmålet: «Hva er viktigere enn misjon?».

– Dersom vi elsker Jesus, vil vi gjøre det som ligger Hans hjerte nærmest. Det er å gjøre godt mot våre neste. Hva er da viktigere enn misjon?

– Tiden vår, den er viktig for Jesus. Men hva bruker vi den på? Når var det sist du besøkte noen som du vet du skal få med deg til Himmelen? Bruker vi tiden vår rett?

– Det er så lett å bli frelst. Det er så lett at vi gjør det mer innviklet. Gud bryr seg ikke om syndene våre. Han har gjort opp for det for lenge siden. Vi må ikke la kirken bli et sted der folk ikke kan komme. Der kun noen få passer inn. Kirkene må være for alle mennesker, sa Rune og tok frem noen eksempler på hvordan vi isolerer kirken fra det norske folk.

Jesus forandrer verden
– I Norge venter vi på at noe skal skje. Det har vi gjort lenge. Vi har bedt, lagt strategier og de beste planer, men vi har ikke begynt å gå. Så mange ganger tror vi at nå skal det skje, nå skal det komme ny vekkelse, eller når vi får ny pastor, da skal vi se det skje. I Norge har vi alt, men vi har ikke begynt å gå. Vi må ikke vente på den perfekte situasjonen, eller at vi selv skal være perfekte. Vi må begynne å gå, så vil Han hjelpe oss. Det er møtet med Jesus som forandrer verden!

Mot slutten av talen tar Rune frem en historie som hans far fortalte han.

– Da min far var på en kampanje i India, var det tusenvis av mennesker som kom frem til alterkallet. Mens han ba for disse tusenvis av menneskene, var det en dame som rykket til han i foten. Han kikket på henne og spurte om han kunne hjelpe henne med noe. Kvinnen sa: «Du, hvor lenge har du visst om dette?» Aril svarte: «Siden jeg var 18 år». Igjen spurte kvinnen: «Er det mange som vet dette?». Aril svarte: «Ja, millioner av mennesker over hele verden vet om dette». «Men hvorfor har dere ikke kommet før?» ropte kvinnen fortvilet, og fortsatte «Hva med moren min? Eller bestefaren min? Eller sønnen min som døde for noen år siden?» Vi må ikke vente for lenge. De beste evangelistene er enda ikke frelst!